Jeg skal si noen ord på vegne av Oslo elveforum, Blindern Vel og meg selv, som urinnvåner i området.
Gaustadbekkdalen for oss som barn var bekken, bakker og jorder, kuer som gresset, turnipsåkre, blomsterenger, skog med gullstjerner og hvitveis, og om vinteren flotte ski- og akebakker. Et friområde og et lekeeldorado for barna i nærområdet.
Mye er forandret siden den gang, – og for oss lokalt, som en del år etter dette engasjerte oss i det som skjedde her, førte det med seg lesing av dokumenter, skriving av brev og notater, henvendelser og møter med utbyggere, etater og politikere osv. osv. Slikt arbeid krever både tid og innsatsvilje! Mye kan sies i den forbindelse, – men jeg vil starte med konklusjonen:
Når vi ser den flott utformede bekketraséen, gang-/og sykkelveien som slynger seg vakkert nedover dalen, den varierte beplantningen langs det hele, og de artige mosebildene, vil jeg si: Dette er fantastisk! Dette er en gledens dag!
Jeg husker da de la bekken i rør på 1960-tallet og dekket over med fyllmasse fra universitetsutbyggingen på Blindern-jordene: Bekken var blitt en borte-bekk, dalen hadde mistet sin livsnerve og en viktig del av sin identitet.
Arealene her var Universitetets siste tomtereserve og det har versert mange planer for utbygging og veiløsninger her. Det verste var vel vei- og trafikkplanen fra 1987/88: en 4-felts motorvei skulle gå i bro over Sognsvannsbanen ved Blindern stasjon og opp gjennom dalen til Universitetskrysset ved Ring 3. Planen vekket sterke protester lokalt og ble heldigvis ikke realisert. Men interessant nok var det tegnet inn en trase for turvei B5 gjennom dalen. Det var iht. turveiplanen som var lansert en del år tidligere og vedtatt av bystyret allerede på 1950-tallet.
I dag vil vi kalle turveien et miljøtiltak, og miljø som tema kom sterkere inn i prosessene her etter hvert. I årene det er snakk om, rundt årtusenskiftet og siden utover, har det skjedd en veldig positiv utvikling i så måte. Miljøhensyn har vunnet frem blant folk, utbyggere og myndigheter, og det har klart hatt betydning for utviklingen i Gaustadbekkdalen. Vi kan si tiden og utviklingen har gavnet vår sak, og miljøsaken i det hele, – men det er fortsatt mange kamper å kjempe!
Oslo elveforum ble stiftet i år 2000. Gjenåpning av Oslos elver og bekker er Oslo elveforums fanesak og «det blå-grønne perspektivet» er et sentralt slagord. Vi fra nærmiljøet engasjerte oss gjennom Blindern Vel og Oslo elveforum. Målet var å sikre de blågrønne kvalitetene og en god og miljøvennlig stedsutvikling i Gaustadbekkdalen. Dette var målsettinger i tråd med flere offentlige dokumenter i perioden, som viser at miljøsaken for alvor begynte å få fokus i disse årene:
- Stortingsmelding nr. 23 om Bedre miljø i byer og tettsteder. (2001/2002)
- Kommuneplan for Oslo 2004 – Oslo mot 2020 – (Miljøverndepartementet 2005)
- Grøntplan for Oslo – Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone (2009).
Her er det mange flotte ord og målsettinger. – Det gjelder bare å få realisert de flotte visjonene! I den forbindelse vil jeg nevne det lokale «Miljøforum» som vi hadde noen år i denne perioden, med en samling hvert halvår. Det var en møte-plass for utbyggere, etater, interessegrupper og lokale aktører for gjennom utveksling av informasjon, ideer og diskusjoner å bidra til en miljørettet og identitetsskapende stedsutvikling i Gaustadbekkdalen. Miljøspørsmål var i fokus!
I 2004 var det grunnstensnedleggelse for Miljøforskningssenteret CIENS. I forbindelse med dette byggeprosjektet ble planene for uteområdet med gjenåpnet bekk og gang-/sykkelvei et hett tema. Vi i Oslo elveforum og Blindern Vel meldte oss på banen, og var vel ikke så veldig populære i starten, men etter hvert løsnet det, og vi fikk mange års godt og konstruktivt samarbeid med Forskningsparken ved direktør Svenning Torp, frem til han gikk av med pensjon i 2010. Svenning Torp bidro sterkt til at prosessen med bekk og gang-/sykkelvei kom på rett spor, og arbeidet er blitt videreført etter det. Det er veldig synd at Svenning Torp er bortreist i dag og ikke kan feire denne merkedagen sammen med oss. Stor honnør til Forskningsparken og CIENS AS som fortsatte satsingen og bidro til det flotte anlegget vi nå kan beundre.
En annen vi savner her er Sigurd Tønsberg, som døde i slutten av mai i år 94 år gammel. Han var en av veteranene i Oslo elveforum og han jobbet spesielt med Frognerelv-vassdraget, som Gaustadbekken er en del av. Sigurd var min gode støttespiller og han var veldig aktiv i arbeidet i Gaustadbekkdalen. Sigurd var en ressurs vi dro veksel på like til det siste! Vi er glad for at Sigurds barn Tone og Tormod er her i dag og kan feire Sigurds innsats og denne dagen sammen med oss.
Anlegget her er et spleiselag mellom CIENS AS og Vann- og avløpsetaten, i samarbeid med Bymiljøetaten. Det er grunn til også å berømme etatene for den flotte jobben dere her har gjort. Her har dere levert! Dette kan dere være stolt av! Det er bare noe jeg lurer på. Hva med fiskene. Er det tenkt på dem slik anlegget nå er utformet. Gir vi fiskene en sjanse?
Jeg vil også gi en stor honnør til alle saksbehandlerne i Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten som vi har kontaktet, hatt med å gjøre og har samarbeidet med i løpet av alle disse årene. Det er hyggelig å kunne si at vi har møtt masse velvilje, positive holdninger og imøtekommenhet hos dere. Bydel Nordre Aker har også gitt oss verdifull støtte underveis.
Dette sier jeg og takker dere for, både på egne vegne, og på vegne av Oslo elveforum og Blindern Vel. Det er flott at vi kan få støtte og kan samarbeide om slike prosjekter, som klart gavner miljøet, lokal stedsutvikling og byen som helhet.
Til slutt vil jeg lese noe jeg skrev på vegne av Blindern vel til innvielsen av CIENS-bygget i 2006. Det viser situasjonen og forhåpningene vi da hadde for det som videre skulle skje her:
Til CIENS – våre nye naboer i Gaustadbekkdalen!
En hilsen og en appell fra BLINDERN VEL
CIENS-senteret åpnet er.
Ideen bak er visjonær.
Miljøeliten – den er her!
Stilig bygg har senteret fått.
Arkitektens klo synes godt:
glasshallen med tak på skrått,
fasaden buet, hvitt og grått.
Kontraster – spennende og flott.
Miljøforskningens nye slott!
Byggesaken har vært lang,
krevende, men interessant.
Blindern Vel har tonet flagg.
Lokalmiljøet er vår ”knagg”.
Dalen utsatt er for press,
en storstilt utbyggingsprosess.
Hvem sitter da i ro og mak – på sin bak?
Hvem skal tale miljøets sak?
Når det brenner her og nå,
må Vel’et ut i felten gå.
Vi står på det vi kan formå,
da er det ikke fred å få.
Men vi er ingen krigsmaskin
som fyrer løs med karabin.
Dialog og god kontakt
er bedre enn å bruke makt.
Svenning Torp skal ha honnør,
en klok og sindig direktør
som alltid har en åpen dør.
Når det stormer vi har erfart,
at du roen har bevart,
viser skjønn, har blikket klart.
Mye krutt er dermed spart.
Samarbeid er etablert
og løsninger er diskutert.
Med glede har vi konstatert
at våre syn blir vel vurdert,
at planer er blitt revidert,
og miljøhensyn blir praktisert.
Blått og grønt det er vårt mål,
men drøyer det, vi får gi tål.
Vår stil er ikke skrik og skrål,
men viljen vår er fast som stål.
Bekken den skal graves opp,
grøntdraget bli bredt og flott,
gangveien få plass for godt.
Skogen skal bli tett og fin,
med mange fugler in between.
Men ennå gjenstår det å se
at dette virkelig vil skje.
Det er ’kke gjort på én-to-tre.
Vi trenger deres hjelp til det!
Det sies mange fine ord,
og satses stort i syd og nord,
men miljøet her – på oss beror!
Forskerblikket er globalt,
men handle bør man først lokalt!
Et felles nærmiljøprosjekt
med dalen her som hovedvekt
Vil derfor være helt perfekt,
– og vil gi senteret stor respekt!
Vi har en drøm og en visjon,
at dalen blir en attraksjon:
en tydelig illustrasjon
og en klar dokumentasjon
på en vellykket miljøaksjon!
La dette bli en felles ambisjon!
Vi håper på fortsatt gode relasjoner,
og at senterets forskning og funksjoner
og tverrfaglige konstellasjoner
vil gi resultater og reaksjoner
til gavn for miljøet og oss alle
– og for kommende generasjoner
Våre hjerteligste gratulasjoner!
(BLINDERN VEL v. Unni Eriksen, 9.11.2006)
Nå er dette skjedd! og jeg vil si: «Ja, dette har vi venta på så lenge …»
Vi er veldig spent på utviklingen videre i Gaustadbekkdalen nord, når bekken skal gjenåpnes også der, og så få renne fritt gjennom hele Gaustadbekkdalen med ekte bekkevann. Jeg håper jeg lever, så jeg får oppleve også det!
