Gråhegre med brunørret i nebbet. Brunørretten kommer fra øvre del av vassdraget. En gjenåpning vil legge bedre til rette for at menyen kan økes med sjøørret fra Oslofjorden.
Bildet tatt november 2017. Fotograf: Risto Heinonen.
Den 12. juni 2017 kan bli en merkedag for alle venner av Frognerelva. Da la Plan- og bygningsetaten fram områdereguleringsplan for Skøyen, og blant forslagene i det 165 sider store dokumentet var også en framtidig gjenåpning av Frognerelvas nedre del. Flere kart viser en blågrønn korridor som krysser både Drammensveien, jernbanelinja og E18. Slike kart har vi i og for seg sett før – i forbindelse med kommuneplanen som ble lagt fram i 2015. Det nye i år er at det som var en skisse i kommuneplanen nå blir tatt mer på alvor. En gjenåpning av elva er faktisk vurdert i egen delrapport, utarbeidet av konsulentfirmaet COWI.
Frognerelvens venner har avgitt uttalelse til områderegulerings-planen, som skal behandles i bystyret på nyåret. Vi hilser forslaget om gjenåpning velkommen, men innser samtidig at det kan ta lang tid før den blågrønn korridoren fram mot Frognerkilen kan bli virkelighet.
Først og fremst er vi bekymret for mangel på langsiktighet og strategisk tenkning i kommunens videre planlegging. COWIs foreløpige kalkyler tyder på investeringskostnader på minst 30 til 60 mill. kr. Dette er store beløp i en årsbudsjettsammenheng, men må ses over flere år og ikke minst med hensyn til sparte kostnader knyttet til flomskader.
Urbanflom
Skøyen er særlig utsatt i perioder med ekstremvær. Og det gjelder i særlig grad Frognerelvas nedre del. I utredninger fra COWI og fra Norconsult er det påvist at kapasiteten i den 500 meter lange kulverten er for liten. Dette medfører flomfare, og I gitte flomsituasjoner vil det være fare for at inngangen til kulverten blir stengt av drivgods. Elva kan da ta andre løp, med alvorlige konsekvenser for Drammensveien og bebyggelsen rundt.
I så fall vil oversvømmelsene vi så 6. august i fjor bli små i sammenligning. Men selv da stanset trafikken på Skøyen og medførte forsinkelser som i verste fall kunne fått fatale følger.
Karenslyst allé, 6. august 2016.
En lønnsom investering for kommunen
Vi vet ikke når Frognerelva rammes av neste regnskyll, men vi vet at det vil komme, og meteorologene forteller at ekstremnedbør vil komme hyppigere og med økende intensitet. En gjenåpnet Frognerelv vil kunne takle urbanflom på en langt bedre måte og på sikt spare samfunnet for store kostnader. Og få steder er det klarere formulert enn i områdereguleringsplanen:
“Vurdert som et isolert tiltak kan gjenåpning være kostbart, men som del av en større langsiktig strategisk utbygging, kan gjenåpning representere en merverdi og en ressurs både for prosjektet og området. Dette vil gjøre elvene mer synlig og tilgjengelig langs stier, gater og byrom.”
Blågrønn korridor fra Frognerkilen til Sognsvann
Minst like viktig som tiltak for å begrense urbanflom vil en gjenåpning legge til rette for økt biologisk mangfold. I den videre planleggingen blir det viktig å sikre at ørret og andre sjødyr fritt kan bevege seg opp og ned i elva, med færrest mulig tekniske hindringer. Her mener vi i vår uttalelse at de løsningene som COWI har presentert ikke er gode nok.
En sentral forutsetning er at det anlegges tursti langs den gjenåpnede delen, slik at gående – uhindret av trafikk – kan ta seg fram hele veien fra Frognerkilen opp til Frognerparken. Om en i tillegg legger T-banestrekningen Majorstuen-Blindern i tunnel – slik det er skissert i planene for Fornebubanen – vil en etter hvert kunne etablere en blågrønn korridor like opp til Sognsvann.
Det vil gi bydelene i Oslo Vest et vesentlig løft og være planer som Europas miljøhovedstad 2019 kan være bekjent av.
