Av Per Østvold, leder i Oslo Elveforum.
Innlegg på et seminar i regi av bystyrets byutviklingskomite i Oslo den 16.10.2018.
Byen med de ti elver
Mange framhever Karl Johans gate mellom Stortinget og Slottet som Oslos viktigste byrom. I så fall er Akerselva Miljøpark Oslos nest viktigste – med et 9,8 kilometer langt blågrønt rekreasjonsområde midt i hovedstaden.
Akerselva – med parkområder og turveier, badeplasser, rikt fugleliv og fisk i elva – er faktisk helt unik.
Men Oslo har ti vassdrag – ti elver og bekker i byggesonen – som alle har lange, åpne partier med grøntområder og turveier. Dessverre finnes det også lange lukkede partier, hvor elva eller bekken går i rør eller kulvert. Fortsatt er vel 25 prosent av de ti hovedvassdragene i Oslo lukket. På lange strekninger mangler tilfredsstillende turveier. Og på noen strekninger er bekkestrekninger i privat eie.
Vi trenger en handlingsplan.
I byrådets sammendrag av høringsuttalelsene sier byrådet at det «… er enig i at gjenåpning av elver og bekker er viktig både for lokal stedskvalitet og som tiltak for overvannshåndtering. Kommuneplanens arealdel viser hvilke vassdrag som særlig er aktuelle å gjenåpne, men det er og gitt bestemmelser om at også andre elver og bekker kan vurderes for gjenåpning.
Kommunen har et tverretatlig samarbeid og jevnlig dialog med interesseorganisasjoner for å ivareta byens vassdrag. En eventuell oppdatering av kartgrunnlaget vil bli gjort i forbindelse med ny arealdel.»
Etter vår oppfatning er dette ikke godt nok. Det tverretatlige samarbeidet er selvsagt viktig og bra. Oppdatering av kartgrunnlaget er en selvfølge.
Men det som blir mer og mer åpenbart, er at Oslo kommune mangler en politisk handlingsplan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger og for utbygging av parkområder og turveinettet langs elvene.
Hvor mener byrådet og bystyret at det skal gjenåpnes? Hva skal prioriteres? Hvor skal det bygges nye turveier langs elver og bekker? Når skal dette skje? Og hva tror vi at dette vil koste?
Etter vår oppfatning bør byens ti hovedvassdrag åpnes gjennom hele byggesonen, og med sammenhengende turveier i brede, blågrønne belter. Og det skal selvsagt være fisk i alle elver og bekker.
Mangelen på en politisk handlingsplan og prioriteringer gir seg mange utslag. Ett eksempel: Arbeidet med gjenåpning av Hovinbekken gjennom Klosterenga Park – denne parken som er så viktig for Gamle Oslo, skulle settes i gang i 2019. Men nå viser byrådets budsjettforslag at det ikke er satt av midler i 2019-budsjettet. Dette er skuffende, og byrådet må finne en løsning.
Styringsdokument
I søknaden til EU om å bli europeisk miljøhovedstad viste byrådet til at byen har et styringsdokument for gjenåpning av 30 strekninger langs elver og bekker. Men ikke et eneste sted i utkastet til ny kommuneplan vises det til dette dokumentet, som heter «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo».
Etter vår oppfatning bør styringsdokumentet revideres årlig, suppleres med prioriteringer, tidsplaner og kostnadsoverslag, og legges fram til politisk behandling.
Det rødgrønne byrådet har lagt lista høyt: Oslo skal være en av Europas mest ambisiøse og handlekraftige byer innen miljø og klima.
Når vi da vet hvor viktig elvene, bekkene er i et klimaperspektiv – og hvor viktig de blågrønne lungene er for byens innbyggere – da må vi tenke stort, langsiktig, helhetlig – og vi må ha en plan.
Temakartet må revideres
I Oslo Elveforums høringssvar til samfunnsdelen pekte vi på at temakartet «Torg og møteplasser, grønnstruktur og gang-/sykkelforbindelser» er stemoderlig behandlet i planforslaget, og at dette temakartet må revideres kraftig.
Vi ba eksempelvis om at hele Hovinbekken legges inn som blågrønn korridor på temakartet, og viste til at flere bekkepartier mangler, blant annet ved Økern og fra Ensjø til Jordal, og ikke minst Hovinbekkens historiske trasé fra Klosterenga til bekkens utløp i fjorden i middelalderen. Vi pekte også på at sidebekker til andre vassdrag, sidebekker som er vedtatt åpnet av bystyret, ikke var lagt inn på kartet.
Dette er ikke fulgt opp i det reviderte temakartet, som nå er omdøpt til «Kart 3/3».
Vi ba også om at langt flere turveier og gangforbindelser ble lagt inn på kartet. Heller ikke dette er fulgt opp.
Vassdragene må få et sterkere vern i kommuneplanen
Vår erfaring er at det er mer regelen enn unntaket at Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler planforslag som bryter med retningslinjen om byggefrie belter på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp.
Det er kommuneplanens § 13.3 (i den juridiske arealdelen) som regulerer bygging langs Oslos elver og bekker. Dagens retningslinje fastsetter at «Innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep.»
Ordet «bør» har vist seg å være for svakt, og må erstattes med «skal». Retningslinjen må endres til en bestemmelse.
I forvaltningen av byens vassdrag må vi tenke i et 100-årsperspektiv. Oslos blågrønne årenett fra Marka til fjorden skal være rekreasjonsområder for en raskt voksende
Per Østvold
befolkning – ikke bare i vår tid, men i mange generasjoner fremover.
Samtidig må vi i all planlegging ta høyde for klimaendringer og behovet for å ta unna enorme mengder med regnvann.
Skal vi klare dette, er det viktig at vassdragsregimet i § 13.3 ikke uthules bit for bit.
