Av Per Østvold
– Jeg er så fornøyd med at de skal gjenåpne Hovinbekken over Jordal og ned Klosterenga i Gamlebyen. Det er helt utrolig. Et eventyr er det. Et gledens eventyr!
Det glitrer i øynene på Karsten Sølve Nilsen (93) når han snakker om gjenåpning av Hovinbekken. Vi (Sidsel Andersen og Per Østvold) besøkte han og kona Eva Kathrine i deres vakre hjem på Hellerud en regnfull januardag i 2020. Vi ville snakke med Karsten om hans to hjertebarn, Hovinbekken og Alnaelva. Han brenner for dem begge. Men egentlig brenner Karsten for alle elver og bekker i Oslo. Han understreker det.
Karsten er født den 7. oktober i 1926. Han blir 94 til høsten. Men selv om beina og synet ikke er som før, er entusiasmen like stor. Fortsatt er han rådgiver for Oslo Elveforums styre. Og han følger med.
Karsten er en av nestorene i Oslo Elveforum. Sammen med pionerer som Tor Holtan-Hartwig, Boris Hansen og Sigurd Tønsberg var han med på å stifte Oslo Elveforum i år 2000. Målet var å samle elvevenner og interesserte politikere til felles innsats for å gjenåpne og rehabilitere byens ti vassdrag i byggesonen. I februar i år kan Oslo Elveforum feire sitt 20-årsjubileum.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
– Tor trakk meg med
– Det var Tor Holtan-Hartwig (Oslo Elveforums første leder) som ba meg om å bli med i styret, forteller Karsten: – Tor var et par år yngre enn meg. Han var helt suveren. Dessuten satt han i bystyret for Krf. og hadde innflytelse i Rådhuset. Tor gjorde en formidabel innsats for gjenåpning av Oslos elver og bekker, og fikk St. Hallvard-medaljen i 2007 for dette. Selv ble jeg innvalgt som varamedlem for Boris Hansen. Men både medlemmer og varamedlemmer møtte på styremøtene i Oslo Elveforum. Det var ingen forskjell på oss.
Mens Tor Holtan-Hartwig hadde jobbet i Miljøprosjekt Ljanselva i ti år før Oslo Elveforum ble stiftet, hadde Boris Hansen vært Arbeiderpartipolitiker og deretter Ruskengeneral, forteller Karsten. Vi kan føye til at det framgår av Oslo Elveforums beretning fra stiftelsesåret 2000 at Boris Hansen allerede i 1986 tok initiativ til en storaksjon langs Alnaelva. I tre dager i starten av juni 1986 jobbet over 2 000 personer i dugnadsgjenger i nesten 10 000 timer. Fra 340 mål elvebredder ble det ryddet nær 2 000 kubikkmeter søppel, og 9,8 kilometer bekkeløp ble renset. Og i spissen for det hele stod Rusken-generalen Boris Hansen.
– Alle som gikk inn i styret for Oslo Elveforum ved stiftelsen, hadde på en eller annen måte vært engasjert i Oslos elver og bekker i årevis, presiserer Karsten. Selv hadde han jobbet for gjenåpning av Alna på steder som Leirfossen, Hølaløkka, Grorud jernbanestasjon, Godsterminalen, Kværner og utløpet i Gamle Oslo. Og observante friluftsmennesker kan over flere år ha sett en ivrig eldre herre padle i sin lille sammenleggbare farkost på tenkelige og utenkelige steder langs flere av Oslos elver og deres utløp i fjorden.
Inspirator
Karsten har i flere tiår vært opptatt av Alnaelva og alle dens sidebekker. Et par år etter stiftelsen av Oslo Elveforum var Karsten med på å stifte Alnaelvas Venner.
Og han har jobbet utrettelig for gjenåpning av lukkede partier. Hans største styrke – sier de som har kjent han lenge – har vært at han har fått andre til å se hvordan en elv kan bidra positivt inn i byutviklingen i hele Groruddalen.
I Hovinbekkens Venner, som han var initiativtaker til og ledet i flere år, samarbeidet han senere blant annet med Sidsel Andersen om utvikling av Bjerkedalen park – Bjerkeparken – som i løpet av noen år lot seg forandre til en frodig park med et fritt elveløp, og som i dag er et prisbelønt reisemål for arkitekter fra inn- og utland.
Nevnes må også noe som en av Oslo Elveforums tidligere ledere, Frithjof Funder, sa om Karsten da han fylte 90:
– Din suksess skyldes din evne til å inspirere alle de du kommer bort i. Du har fått med deg dyktige medarbeidere i begge elvegruppene, inspirert saksbehandlere i alle kommunale etater, og ikke minst folk flest.
Barndom og utdanning
– Hvordan jeg ble interessert i rennende vann? Det startet allerede i barndommen, forteller Karsten. – Jeg vokste opp på Torshov i en kommunal leiegård i Vogts gate 59. Far var hanskemaker og ivrig amatørfotograf. De eldste familiebildene viser at vi ofte var på tur i skog og mark. Noen av mine første barndomsminner er knyttet til Isdammen på Årvoll og bekkene som rant der. Og jeg lærte å svømme da jeg var fem.
Karsten mistet sin far da han bare var ti år gammel. Familien flyttet til en større leilighet med utleiemulighet på Rosenhof, og mora måtte ta vaskejobber. På den måten klarte hun å sørge for at alle tre barna fikk utdanning ut over folkeskolen.
– For min del så begynte jeg på treårige Foss realskole i 1940. Ingen av mine klassekamerater fra Lilleborg skole fulgte med. De hadde antakelig ikke råd. Etter realskolen var det spørsmål om jeg kunne fortsette i to år og få artium. Men familien hadde ikke økonomi til det. Jeg måtte komme meg i jobb. Heldigvis fikk jeg hjelp til å få en læreguttkontrakt hos A/S Watt for å bli elektriker.
– Det første halve året var jeg for det meste visergutt, forteller Karsten. – Men så begynte en fem år lang læretid i et spennende fag. Parallelt måtte vi ta teoretisk utdannelse på en fireårig aftenskole. Men så dukket spørsmålet om artium opp på nytt. Det hele endte med at jeg ble gymnasiast ved Lektor Sophus Jensens Artiumskurs, som holdt til på kveldstid i lokalene til Kristelig Gymnasium ved Bislet. Skolen hadde ikke eksamensrett, så vi gikk opp i alle fag som privatister på Oslo Katedralskole. Jeg ble russ i 1946, det første året med russefeiring etter krigen. Deretter ventet to år med aftenkurs på Oslo Lærlingeskole, før jeg tok montørprøven i 1948.
– Men jeg ville videre, fortsetter Karsten: – Jeg kom inn på Oslo Tekniske Ingeniørskole og kom ut som ingeniør etter to år. Min første ingeniørjobb fikk jeg i konsulentfirmaet Sv. Bolkesjø. Etter hvert begynte jeg for meg selv, og hadde eget ingeniørfirma inntil til jeg pensjonerte meg som 70-åring.
Utallige foredrag
Karsten har hele livet vært fascinert av kulturminner og gammel industrivirksomhet langs Oslos elver og bekker. Etter hvert ble mange oppmerksom på hans store kunnskaper, og han fikk spørsmål om å holde foredrag. Gjennom årene har han holdt hundrevis av foredrag med lysbilder. Og han er en god formidler. Han klarer å gjøre folk nysgjerrig, sier de som har kjent ham lenge.
– Jeg var tidlig ute med å bruke lysbilder under foredrag, forteller Karsten. Det var populært. Han holdt foredrag i Gamle Festsal, på Bymuseet og mange andre prominente steder. Og ikke å forglemme vandringer langs elvene av typen Kjenn din by, med ropert som nødvendig hjelpemiddel for at alle skulle høre. I de senere årene har han også deltatt på de svært populære lysvandringene langs Alna.
Tveten gård
Karsten har i mange år formidlet historien om Tveten gård og alle byggene som er der. Han har på denne måten fått mange til å bli opptatt av gården og til å bli glad i denne perlen som ligger mellom blokkene på Tveita.
– Jeg var med på å stifte Tveten gårds venner, forteller Karsten. Heldigvis har Oslo kommune overtatt gården og pusset opp. I dag er det blant annet et aktivitetssenter for eldre på stedet.
I 2008 hadde Karsten og Eva æren av å ha kongen og dronningen til bords under kongeparets besøk på Tveten gård. Og det gikk helt fint. De kongelige fikk både hjemmelagde kvæfjordkaker, kaffe og konfekt.
Hederspriser og æresmedlem
I 2006 fikk Karsten Norsk hydriologiråds pris VITEN OM VANN for god populærvitenskap.
I 2008 fikk han Groruddalen Miljøforums hederspris for sin store innsats gjennom flere år for «å løfte og berike miljøet i dalen».
Og i 2015 ble han utnevnt til æresmedlem i Klosterengas Venner.
I avisa Groruddalens omtale av Karsten i 2008 siterte de noe som hans kone, Eva, sa på hans 80-årsdag to år tidligere:
– Du er ikke som de fleste andre 80-åringer. Hvis du går på eldresentret, er det for å holde foredrag eller vise lysbilder. Du deltar på dagskonferanser, seminarer og besøker etater, og du ivaretar byer, vann, elver og steder. Du trener aldri, men hvis det dreier seg om å lete etter en eller annen bekk, flyr du ned bratte skråninger uten problemer. Og du kan ikke stå i en rulletrapp, du løper opp og ned.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
– Hvordan har det vært å bo sammen med en som alltid har lopper i blodet? Vi spør hans kjære Eva.
– Grunnen til at vi har holdt så godt ut med hverandre, er at vi begge har brukt mye tid på det vi brenner for, svarer Eva med et stort smil.
Flere bøker
Karsten er en god formidler både muntlig og skriftlig. Han har skrevet minst seks artikler i Groruddalen Historielags årbøker fra 1999 til 2015, om Alna, Hovinbekken og Tveten gård.
I Oslo Elveforums bok Elvelangs: turguide til elvene i Oslo fra 2004 har Karsten bidratt med artiklene om Alna og Hovinbekken. Altså en ikke uvesentlig del av boka. De andre bidragsyterne var Tor Holtan-Hartwig, Sigurd Tønsberg, Trine Johnsen og Ida Elisabeth Hvoslef – alle er kjente og kjære navn i Oslo Elveforum.
I 2005 kom Karstens flotte bok Alna (Loelva). Den brukte han fire år på å skrive. I boka beskriver han den allsidige virksomheten langs elva opp gjennom tidene, og viser at Alna har gitt et betydelig bidrag til Oslos industrihistorie. Boka er også en turguide, og er utstyrt med kart som skal være lette å følge.
I 2014 utga han heftet: Hovinbekken: en før og nå-vandring langs det gamle bekkefaret. Trykkingen av heftet ble finansiert av Vann- og avløpsetaten.
Han har også skrevet heftet En Torshovgutt forteller, hvor han beskriver sin egen barndom.
“Vi kan ikke være fornøyd før alle vassdrag i Oslo er gjenåpnet og har fått gjennomgående turveier! “
Ut i naturen
NRK TV har nylig gjort tilgjengelig «Ut i naturen»-sendingene helt tilbake fra 1992, som er en skatt for alle naturvenner! I 2002 sendte NRK «Ikke mer rør» med veteranene Tor Holtan-Hartwig, Boris Hansen, Karsten Sølve Nilsen og Sigurd Tønsberg. Fire entusiaster som spredte glede og engasjement!
– Det var morsomt å se programmet en gang til, synes Karsten. Men kampen er ikke over, presiserer han. – Vi kan ikke være fornøyd før alle vassdrag i Oslo er gjenåpnet og har fått gjennomgående turveier!
