Den 19. oktober lanserte NIVA rapporten «Alna – kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie» på et webinar med 50 deltakere. Rapporten, som er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, er en kunnskapssammenstilling av miljøtilstanden i Alnaelva, og inneholder forslag til fremtidige forbedringer.
Tidlig i prosjektet ble det etablert en styringsgruppe bestående av representanter for Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet og Oslo kommune, og på slutten kom også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med.
For å sikre bred, kommunal medvirkning ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Plan- og bygningsetaten (PBE) og Vann- og avløpsetaten (VAV).
Under arbeidet med rapporten har Alnaelvas Venner (Vidar Berget) og Oslo Elveforum (Ulf Fredriksen) deltatt i en referansegruppe sammen med representanter fra bydelene Stovner, Grorud, Alna og Gamle Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens Vegvesen Region Øst, Bane NOR, Sabima, Naturvernforbundet, og Nord Næringsforening.
Forslag til tiltak
Rapporten presenterer en lang rekke tiltak på kort sikt (2020 – 2023), på medium sikt (2024 – 2027) og på lang sikt (2028 – >). Tiltakene omfatter søppelrydding, bedre skilting, bedring av turstier og turveier, tiltak mot forurensing og gjenåpning.
På kort sikt foreslås opprettet en diskusjonsgruppe for å vurdere utredning av gjenåpning av Alna fra Kværnerbyen ned til fjorden. Her skal både kommunale etater, bydel Gamle Oslo, Byantikvaren, Bane NOR mfl. delta. En eventuell gjenåpning ned til fjorden ser utvalget for seg kan skje først på lengre sikt. Dette gjelder også gjenåpning av Alna forbi Grorud stasjonsområde fra Hølaløkka til Stanseveien – Brubakkveien (Planprogram m/VPOR Grorud stasjon).
– Fornøyd
Vidar Berget (bildet), som leder Alnaelvas Venner og har deltatt i referansegruppa, er godt fornøyd med rapporten:
– Det alle elvevenner håper på, er at rapporten skal føre til at det blir mer driv over arbeidet, sier Vidar Berget.
– På kort sikt er jeg mest opptatt av at vi får gjort noe med bruddet i turveien over Alnabru / Alfaset. Her er det i tillegg dårlig merket, og strekningen kan være ganske trafikkfarlig for turgjengere. På lengre sikt må Alna gjenåpnes fra Kværner og ned til Middelaldervannspeilet. Men mye av det som må gjøres, blir så kostbart at det er nødvendig med et spleiselag mellom Oslo kommune og staten, sier Berget.
Alna-vassdraget
Alna, Oslo lengste elv, har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Alna-vassdraget starter ved Alnsjøen nordvest for Ammerud. Elva renner i den sørøstlige delen av Oslo og ut i Oslofjorden gjennom en kulvert øst for Hovedøya (Kongshavn). Hovedløpet, som har en lengde på ca. 15 km, har betydelig tilsig fra flere innsjøer og sidebekker. Nedbørfeltet er på 65 km² der to tredjedeler ligger i Oslos byggesone, mens den resterende tredjedelen ligger i Marka.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Lukking av elver og bekker var vanlig i Oslo frem til 1985 som et tiltak for å redusere stank fra avløpsvann og for å tilgjengeliggjøre arealer for industri, veier og boliger. I tillegg ble flere av byens søppelfyllinger i forbindelse med industriaktivitet lagt i nærheten av Alna. Nedre del, fra Enebakkveien ved Kværnerbyen, ble lagt i kulvert og tunnel i 1922, og på 1960-, 70- og 80-tallet ble elva ved Hølaløkka, Alnabru og Alfaset lukket av staten for å gjøre plass til vei og jernbane. I tillegg er rundt 80 % av Alnas sidebekker lukket. Alna ved Hølaløkka ble gjenåpnet i 2004 og Leirfossen i 2011.
Av rapporten framgår det at «den økologiske tilstanden i Alna er «dårlig til svært dårlig, og kjemisk tilstand i hovedsak ikke god».
Alna-vassdraget har flere områder med forurenset grunn som overvåkes av EBY:
- Tokerudbekken er på Nedre Rommen lagt i kulvert rundt det tidligere kommunale Rommendeponiet. Vannkvaliteten i og rundt deponiet overvåkes.
- Kjelsrudfyllingene i elveskråningen på sørsiden av Alna rett før innløpet av elva under Alnabruterminalen. Fyllingene er sterkt forurenset og overvåkes.
- Eldre kommunalt deponi på Stubberud ligger i en ravinedal som løper ut i Trosterudbekken. Vannkvalitet i og rundt deponiet overvåkes.
