Ida Fossum Tønnessen har gjennom et langt yrkesliv blitt kalt både «parkdronning» og «skogvokter». Men blant venner i Oslo Elveforum klinger «elvedronning» bedre. Gjennom mange år har hun kjempet for gjenåpning av Oslos elver og bekker. Den 29. mai fyller hun 80 år.
Tekst og foto: Per Østvold
Ida serverer lunsj i solskinnet. Vi sitter på balkongen i hennes leilighet i Holmenkollåsen – en balkong som er fylt opp med blomsterkrukker og planter av alle slag. – Det er ikke vanskelig å se at du er utdannet gartner, sier jeg. Ida smiler fornøyd tilbake.
– Allerede som ganske ung hadde jeg interesse for planter og alt grønt, forteller Ida. Det var et naturlig valg for meg å begynne i gartnerlære på Kalnes jordbruksskole i Østfold. Deretter tok jeg artium for å kunne studere på landbrukshøgskolen på Ås. På gartnerskole i Lier fikk jeg grunnutdanningen som anleggsgartner i 1964. På NLH, der jeg studerte fra 1964 til 1967 ble jeg landskapsarkitekt. Det er et yrkesvalg jeg aldri har angret på, sier Ida.
Ida ble født under andre verdenskrig, og vokste opp i Oslo og Bærum. Hennes mor var utdannet førskolelærer, men etter at hun giftet seg, fikk hun aldri anledning til å gå ut i lønnet arbeid, selv om hun ønsket dette. Dette var ikke en uvanlig situasjon for kvinner på 1960-tallet. Det var forventet at kvinner skulle ta seg av barn og hjem, og barnehageplasser fantes nesten ikke.
– Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle havne i samme situasjon som mor, forteller Ida. Da jeg traff Einar, han som ble min ektefelle, var jeg egentlig ikke så opptatt av å få barn. Jeg trodde at barnefødsler ville gjøre det vanskelig å bruke min utdannelse og realisere min egen yrkeskarriere. Men fordi Einar så sterkt ønsket å bli far, og fordi han tilbød seg å dele på alt husarbeid, slik at jeg kunne fortsette som landskapsarkitekt, lot det seg likevel gjøre. Og det er jeg selvsagt glad for i dag. Vi har fått to fine sønner som i sin tur har gitt meg seks barnebarn – en stor gave.
(Les mer på neste side.)
