Lysakerelva renner fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden. Den har fått sitt navn etter gården Lysaker som lå på Bærumssiden ved munningen. Et gammelt navn på elven er Fod eller Fad som betyr gjerde eller grenseskille. Den som i riktig gamle dager ville ferdes enten til Ringerike, Vestlandet eller Nidaros, vadet over Fåd rett ovenfor Granfossen. Etter hvert kom det en bro over Fåd, nemlig Fåbro. Elven har alltid vært en viktig grenseelv og ble fra 1948 grense mellom Oslo og Bærum.
Lysakerelva renner gjennom et terreng som varierer fra rolig morenelandskap via et juv med flere viltre fosser frem til havet i Lysakerfjorden.
Elvas store, men høyst variable, vannføring skyldes et nedbørsfelt som strekker seg forbi Storflåtan nordvest i Marka. Rester etter sag- og møllebruk står ved elvebredden som tause vitner om tiden da vannfallene ble utnyttet industrielt. I dag utgjør kantsonen et friområde på vel 700 mål.
Fordi elva danner Oslos vestgrense mot Bærum langs hele strekningen er forvaltningsansvar delt mellom kommunene.
Du kan lese mer om Lysakerelva i Ida Fossum Tønnessens artikkel i St. Hallvard 2/2009.
