N.S. Krums kart fra 1881.
I høymiddelalderen (1130–1350) hadde Alna sitt utløp i sjøen der hvor Middelaldervannspeilet ble etablert ved siste årtusenskifte. I 2013 vedtok bystyret at Alna skal gjenåpnes fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet innen 2020, men gjenåpningen av elva lar dessverre vente på seg.
På grunn av landheving, avsetninger av mudder og sagflis fra elva og bevisst utfylling i sjøen har lokaliseringen av Alnas elveos endret seg betydelig siden middelalderen, og ikke minst etter at Oslo i 1624 ble flyttet inn under Akershus festning og skiftet navn til Christiania. Elveløpet er blitt forlenget og oset har havnet stadig lenger ut i sjøen. I en periode på ca. 300 år har Alnas elveløp ligget i det vi i dag kaller Loallmenningen, dvs. i partiet mellom Lohavn og Middelaldervannspeilet.
I forbindelse med behandlingen av Bjørvikaplanen la byrådet og bystyret i 2003, etter ønske fra Oslo Elveforum, inn en sjøvannskanal i Loallmenningen for å markere Alnas historiske løp i den perioden byen het Christiania (1624–1924).
Loallmenningen og Lohavn skal nå detaljreguleres. Forslagsstiller HAV Eiendom og Bjørvika Infrastruktur ønsker ikke å markere Alnas historiske løp med en sjøvannskanal i allmenningen.
I et felles merknadsbrev av 3. oktober 2021 argumenterer Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner for at Bjørvika-reguleringen bør følges opp, dvs. at Alnas elveos bør synliggjøres innerst i Lohavn, og at Alnas elveløp bør markeres med en sjøvannskanal i Loallmenningen.
I merknadsbrevet skriver de to foreningene videre at sikten via Loallmenningen fra Middelalderparken til Hovedøya og fjorden ikke bør svekkes. Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner viser her til at Byantikvaren har frarådet og Riksantikvaren har reist innsigelse mot bygging av støyvoll og oppføring av havneskur i regulert siktsektor fra Middelalderparken til Hovedøya.
