Politisk aktiv
– Du gikk tidlig inn i politikken?
– Ja, jeg var med på å stifte landbrukshøyskolens konservative studentforening mens jeg studerte der. Far var aktiv i Unge Høyre, så jeg har nok fått min grunnholdning etter han. Jeg meldte meg inn i Høyre i 1967. Men jeg har ikke alltid hatt Høyres støtte for alt jeg har ment. For eksempel var jeg opptatt av miljøvern lenge før partiet kom på banen. Jeg kjempet for Markagrensa, og der var Høyre ingen pådriver. Og jeg holdt et innlegg om jordvern på Høyres landsmøte i 1973, som kanskje ikke alle var like begeistret for, forteller Ida med et smil.
– Som politiker var jeg opptatt av likestilling og miljø, og på begge områder opplevde jeg at vi kunne oppnå støtte på tvers av partiene. Da jeg kom inn i Oslo Bystyret fikk jeg mange slengstemmer fra SV på grunn av at jeg jobbet aktivt for kvinne- og miljøsaker. Og så fikk jeg selvsagt av og til kjeft fra eget parti for meninger jeg hadde, for eksempel om moderat kjønnskvotering. Den tverrpolitiske støtten gjorde det mindre tungt å kjempe. Og så må det føyes til at jeg ikke var blant de mest beskjedne som stod i kø og ba om unnskyldning for at jeg var til.
Det sistnevnte minner intervjueren på en omtale av Ida i Aftenposten for nøyaktig 30 år siden. Under overskriften “Oslos parkdronning” skrev Aftenpostens Rie Bistrup om Ida at “Hun er linjalrett i ryggen som en fordums rektor, energisk, pågående, utholdende og arbeidsglad. Dertil ujålete og usminket. Hun kjøpe en lebestift i 1952, og den har hun fremdeles.” Mange vil nok mene at denne omtalen holder ennå.
Ida ble valgt inn i bystyret i 1976, og ble medlem av formannskapet i 1980. Hun var bystyrepolitiker i tre perioder fram til 1985. I løpet av disse årene hadde hun en lang rekke tillitsverv. Hun var medlem av Skogstyret, var leder for Rådet for Oslo-marka, ledet Frilufts- og miljøvernrådet, var medlem av Park-, idretts- og renholdsutvalget, ledet Barnehagenemnda, var medlem av Miljøparkrådet Akerselva Miljøpark, satt i styret for Oslo og Omland Friluftsråd og i styret for Selskapet for Oslo Byes Vel. Dette for å nevne noe. Fra 1972-73 og fra 1978-83 var hun dessuten medlem av Oslo Høyres arbeidsutvalg, og hun satt i Oslo Høyres hovedstyre fra 1972-83. I tillegg var hun vara til Stortinget fra 1977 til 1985. Lista over Idas mange gjøremål er lang og imponerende.
– Men i 1985 ble det brått slutt på ditt partipolitiske engasjement?
– Ja, det er riktig, bekrefter Ida. I 1985 søkte jeg og fikk jobben som etatssjef i Oslo kommune for park- og idrett. Da måtte jeg ut av politikken. Men jeg fikk en jobb som jeg stortrivdes med, og hvor jeg fikk brukt mine evner både som landskapsarkitekt og som organisator. Min politiske erfaring kom selvsagt også godt med. De siste årene i arbeidslivet fra 2001 til 2007 jobbet jeg som seniorrådgiver i Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel med Groruddalsprosjektet som arbeidsområde. Og gjennom Groruddalen renner to viktige elver, nemlig Hovinbekken og Alnaelven, som ble viktige blå strenger gjennom store byutviklingsprosjekter.
Fra politikk til Oslo Elveforum
– Så snart jeg ble pensjonist, ble jeg kontaktet av Tor Holtan-Hartvig, som da var leder i Oslo Elveforum. «Ida, kom til oss», sa Tor. Jeg ble valgt inn i styret i 2007, og ble leder året etter. Jeg satt som leder fram til 2016. Da overtok Frithjof Funder, mens jeg fortsatte som rådgiver.
– Jeg har hatt stor glede av årene i Oslo Elveforum. For det første har jeg truffet mange spennende og kunnskapsrike folk. For det andre har vi oppnådd mange resultater. Mange lukkede strekninger er åpnet. Og holdningene til byvassdragene er totalt endret.
– Men fortsatt bygges det tett inntil elver og bekker – av og til også over. Vi må være på vakt og følge med. Og bystyrepolitikere må bli tøffere og si nei til utbyggere som ønsker å privatisere elvebredder, sier Ida.
Mærradalsbekken
– Hva tenker du i dag om Mærradalsbekken, som er «din egen» bekk, og som har sine kilder i ditt nabolag i Voksenåsen?
– Jeg synes fortsatt at det er veldig trist at Mærradalsbekken ikke blir gjenåpnet gjennom Hovseterdalen. Mange av oss ble veldig overrasket over motstanden i lokalbefolkningen. Kanskje ble prosjektet for stort og for kostbart? Og så er det jo ikke alle som skjønner at barn kan lære å forholde seg til rennende vann.
– Dernest synes jeg at vi trenger en diskusjon om Mærradalen, som er en perle. Hvor mye tømmer og nedfall skal ligge langs elvebredden? I dag synes jeg at det er for mye nedfall. Men dette må Oslo Elveforum ta opp med etatene i Samarbeidsforum for vassdrag, SaFoVa, mener Ida.
Fikk St. Hallvard
Sissel Rønbeck.
I 2018 ble Ida nominert som Årets Osloborger. Det er Aftenposten som hvert år deler ut tittelen til en av Oslos ildsjeler. Ida nådde ikke helt opp i 2018. Men året etter fikk hun en pris som henger enda høyere: St. Hallvard-medaljen, som hun fikk sammen med Sissel Rønbeck.
– Hvordan startet samarbeidet mellom deg og Sissel Rønbeck?
– Sissel hadde tydeliggjort sitt engasjement for Akerselven da hun ble miljøvernminister, og jeg satt som Park- og idrettssjef med forvaltningsansvaret for den samme elven. Da sjansen bød seg med ekstra midler, tok jeg kontakt med hennes rådgiver, som jeg kjente fra før, og samarbeidet ble etablert.
– Rådet for Akerselva miljøpark ble opprettet og sentrale etatssjefer og representanter fra relevante departementer satt der. Der kunne jeg bidra med ganske mye. Som etatssjef hadde jeg en anleggsavdeling på 40 personer, og kunne bidra med å løse praktiske oppgaver.
– Da vi startet arbeidet med Akerselva miljøpark i 1986, var målet å bevare elveparkens kulturhistoriske verdier med vekt på industri og arbeiderhistorie, og å få til en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i rent vann. Og i dag er det mye å være stolt av, understreker Ida.
– Men som jeg også sa i Rådhuset, da Sissel og jeg fikk medaljen, så skal æren for at Oslo har ti fantastiske vassdrag i byggesonen, som alle har grøntområder og turstier, deles med mange aktive elvevoktere. Den kampen må fortsette, og jeg håper at jeg fortsatt kan bidra, avslutter Ida.
På vegne av alle elvevenner gratulerer vi med 80 årsdagen den 29. mai. Dagen feires på Sørlandet sammen med familien.
