Miljøprosjekt Ljanselva var i påsken vertskap på Sagstua for ca. 30 elever i 1. til 3.klasse fra Aktivitetsskolen Nordstrand. Stor stas i nydelig vårvær. Åse, Sverre, Arne og Leif bød på bål, grill,pølser og saft. Leif viste bilder og fortalte om elv, og Åse fortalte eventyr om vår lokale bever.
Den 8. mars 2016 holdt Are Eriksen et innlegg på møte med Byrådsavdelingen for Miljø og Samferdsel om “det glemte byrom” – den mest forsømte delen av Akerselva: det lukkede partiet fra Vaterlandsparken til fjorden.
Vil du vite hva Miljøforeningen Akerselvas Venner vil gjøre med “det glemte byrom”?
Les kommentarene til plansjene.
Lysakerelva renner fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden. Den har fått sitt navn etter gården Lysaker som lå på Bærumssiden ved munningen. Et gammelt navn på elven er Fod eller Fad som betyr gjerde eller grenseskille. Den som i riktig gamle dager ville ferdes enten til Ringerike, Vestlandet eller Nidaros, vadet over Fåd rett ovenfor Granfossen. Etter hvert kom det en bro over Fåd, nemlig Fåbro. Elven har alltid vært en viktig grenseelv og ble fra 1948 grense mellom Oslo og Bærum.
Lysakerelva renner gjennom et terreng som varierer fra rolig morenelandskap via et juv med flere viltre fosser frem til havet i Lysakerfjorden.
Elvas store, men høyst variable, vannføring skyldes et nedbørsfelt som strekker seg forbi Storflåtan nordvest i Marka. Rester etter sag- og møllebruk står ved elvebredden som tause vitner om tiden da vannfallene ble utnyttet industrielt. I dag utgjør kantsonen et friområde på vel 700 mål.
Fordi elva danner Oslos vestgrense mot Bærum langs hele strekningen er forvaltningsansvar delt mellom kommunene.
Du kan lese mer om Lysakerelva i Ida Fossum Tønnessens artikkel i St. Hallvard 2/2009.
Mærradalsbekken løper fra ovenfor Bogstad Camping ned til sitt utløp i Bestumkilen. Og fra dens øverste del og ned til Ullernchausséen kan man følge bekken hele veien på en opparbeidet sti / turvei.
Mærradalsbekken
Opprinnelsen til navnet Mærradalen er noe usikker, men man antar at enten kommer det fra at folk slapp hestene (mærrene) sine inn den trange dalen her, eller så kommer navnet av Mariadalen (munkene i middelalderen gikk sikkert gjennom dalen inn til sine eiendommer rundt Bogstad).
Mærradalsbekken dannes av mindre bekker fra Voksenlia. Fra oversiden av Bogstad Camping renner den gjennom et koselig skogsområde ned til Røahagan, nedenfor Voksen kirke, der Hovseterdalen begynner. Og nye bekker kommer til hele veien. Det er opparbeidet en natur langs bekken her.
Under utbyggingen av Hovseterområdet på begynnelsen av 1970-tallet ble bekken lagt i rør i Hovseterdalen, en strekning på ca. 900 m. En del av den utgravede massen fra utbyggingen ble fylt oppå og det ble opparbeidet en flott park med opplyst asfaltert turvei. Men dessverre har dette også medført at det ved større nedbørsmengder enkelte steder blir svært fuktig da den naturlige dreneringen ikke fungerer som den skal.
Vi vil arbeide intenst for at Oslo Kommune gjennomtenker den gode gjenåpningsplan som ble utarbeidet i februar 1998. Denne gjenåpningen ser ut til å være på et av de mest egnete steder i Oslo. Vannet vil renne gjennom et parkdrag som kan få en kvalitetshevning ved å ha rennende vann i sin akse.
På sydsiden av Sørkedalsveien blir bekken igjen sluppet ut i det fri og renner i sitt naturlige leie gjennom skogen helt ned til Ullernchausseen ved Radiumhospitalet.Og i denne delen av dalen har man klart å ta vare på urskogen med sjeldne planter som blærestarr, falkebregne og grønnburke. Det er også opparbeidet en gruslagt turvei på denne strekningen.
Fra Ullernchausseen og ned til sitt utløp i Bestumkilen renner bekken også åpent. For det meste i sitt naturlige leie, men her har den bebyggelsen tett innpå seg.
Merradalsbekken er dessverre den verst forurensede av alle elver og bekker i Oslo. Dette skyldes først og fremst feil på avløpsnettet, både i form av feilkoblinger, ødelagte rør og for liten kapasitet.
Offentlige etater og folk flest får etter hvert øynene mer og mer opp for behovet for å ta vare på våre bekker og elver. Og for at naturen skal klare seg selv må vi legge forholdene til rette for at dyrene skal klare seg, enten det gjelder insekter, fisker, fugler eller andre dyr. Under Sjølystveien er det laget en kulvert for bekken. Men denne er laget med flat bunn som gjør at den nesten bestandig er for grunn til at fisken skal kunne slippe inn. Dessuten har Vann- og avløpsetaten en målestasjon på innsiden av Sjølystveien som gjør det helt umulig for fisk å komme inn i de nedre deler av bekken.
Levende Vassdrag er utviklet i samarbeid med Oslo Elveforum, Bærum Elveforum, Asker Elveforum og Oslofjordens Friluftsråd.
Levende Vassdrag omfatter aktiviteter om vann og vassdrag for grunnskoler og videregående skoler. På Levende vassdrags nettside finner du undervisningsopplegg knyttet til feltundersøkelser og forskningsoppgaver, og informasjon om elveadopsjon.
Harald Lundstedt
Gjersjøelvas Venner er en arbeidsgruppe med aktive vassdragsvenner og elvevoktere.
Ta kontakt hvis du ønsker å bidra.
Kontaktperson
Harald Lundstedt,
p: 66 99 42 27, m: 970 70 430,
e-post: hlundste@online.no
Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument for den videre utviklingen i byen.
Et utkast til kommuneplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 11.02.2014. Det kom til sammen inn 241 uttalelser til planutkastet, fra statlige og kommunale virksomheter, frivillige organisasjoner, interessegrupper og enkeltpersoner. Byrådet la frem forslag til kommuneplan for Oslo 15.04.2015. Foreliggende kommuneplan for Oslo ble vedtatt av Oslo bystyre 23.09.2015 (sak 262).
Les del 1 av planen her.
Det er følgende arbeider som skal utføres på deler av strekningen mellom Storåsveien og Hallager IdrettsPark:
· Oppbygging av nytt bærelag slik at turstien blir mer fremkommelig på alle årstider, også etter større nedbørsmengder. Vil samtidig gjøre turstien kjøresterk (ifm. brøyting og annen drift).
· Nytt toppdekke med 0-20 subbus (grus).
· Rehabilitering av eksisterende dreneringspunkt, samt nyetablering av noen dreneringspunkt for å lede overvann bort fra turstien. Gjelder totalt ca. 12 dreneringspunkter.
· Beskjæring langs turstien. Herunder åpning av lyspunkter, samt kantbeskjæring langs turstien for å åpne opp for lys og luft. Vil også gjøre den videre driften av turstien enklere. Inkluderer også felling av enkelte trær som vil legges igjen i terrenget pga. hensyn til biologisk mangfold.
· Opprensking av døde trær, grener og søppel i elveløpet. For å sikre at det eksisterende elveløpet ikke tettes igjen, samt at søppel ikke samles opp på slike punkter, vil vi fjerne flere hindringer. Vi vil her ta noen av de punktene som er mest kritiske og som er tilgjengelige med maskin. Men det vil fortsatt være flere steder/punkter som vi ikke får tatt pga. tilgjengelighet/kapasitet.
· Bymiljøetatens lysseksjon vil også foreta en fullstendig oppgradering av lysanlegget på strekningen så snart turstien er fremkommelig etter våre arbeider.
· Vann– og avløpsetaten har også tettet en (eller muligens flere) lekkasje(r) i en overvannskum langs turstien.
Det er BYMiljøetaten som “eier” og drifter området langs Ljanselva.
Fragona, Blakkur og Laban er på plass som trofast beitepatrulje. Hestene var veldig glade for å komme tilbake til sommerparadiset sitt – se hestebilder!
Det er en politisk målsetning å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by. Ved gjenåpninger vil en rekke kommunale og private aktører være involverte og dette dokumentet angir prinsipper og prioriteringskriterier for gjenåpningsarbeidet.
Prinsippene er utarbeidet gjennom et etatsovergripende samarbeid mellom Bymiljøetaten (BYM), Plan- og bygningsetaten (PBE), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Vann- og avløpsetaten (VAV). Arbeidet startet opp medio 2013, og ble sluttført i september 2015.
Les prinsippene her: Prinsipper for gjenåpning av bekker og elver i Oslo 2015
