Dammer i Oslo

Som et ledd i arbeidet med å lage en samlet registrering av overvanns-forekomster i Oslo, har Oslo Elveforum  gjennom et omfattende arbeid laget en samlet oversikt over byens åpne og en del historiske dammer.

Med dammer tenker vi både på vannspeil som er skapt i elver og bekker ved demninger og andre forbygninger, på andre vannspeil med større bredde enn det vanlige elveløpet, på fordrøynings- og rensedammer, dammer i private hager og de mange dammene som
historisk lå ved bondegårdene for brannslukking, vanning av dyr, skjæring av is eller bare som pryddammer. Mange av disse er lukket eller gjenfylt, men vi opplever flere som viktige historiske minner – eller som ’huller i bakken’ med tidvis vannspeil fra nedbør, grunnvann eller drikkevannsledninger.

Grunnlaget er utarbeidet i 2009 av landskapsarkitekt  Ida Hvoslef som et frivillig arbeid i nært samarbeid med Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten. Begge etater opererer med egne damoversikter ut fra sine faglige behov. Oppdatert 2017 av Lars-Evan Petterson.

Den oversikten inneholder mange flere dammer enn i etatenes oversikter. Deltakere i arbeidsgrupper og foreninger i Oslo Elveforum har også bidratt med lokalkunnskap og befaring i felten.

Vårt mål er å komme fram til en samlet oversikt som kan tjene som et redskap for planleggere og utbyggere, politikere sentralt og lokalt og interesserte byborgere som er opptatt av å  bevare/rehabilitere byens blågrønne miljø.

Dam-info – forklaring om innholdet i oversikten.

Velg dammer ut fra bydel:

Andersendammen ved Nordstrand skole

Skrevet i Bekke- og damregister | 2 kommentarer

Bekker i Oslo

ANDRE VASSDRAG over hele byen i alfabetisk rekkefølge.

Denne oversikten omfatter ikke alle vassdrag i Oslo.  Vi interesserer oss også for de mange bortgjemte bekker i byggesonen, for skjulte og åpne dammer og våtmarker.

For å gjøre listen mer komplett vi vil sette pris på å bli tipset om de som mangler (se Kontakt oss).

Kilder:  Oslo byleksikon  1938, 1966, 1987 og 2000, Ullern Historielag  1999 og 2000,   Sognsvann og omegn av Tor og Bodil Moum Børsting  2000, Notater av Karsten Sølve Nilsen, Kart fra VAV, Etterstad Vel,   Oslo Bymuseum

Abildsøbekken se litt under Svardalsbekken her

Les videre

Skrevet i Elve- og bekkeåpning | 1 kommentar

Oslos gjemte/glemte bekker med utløp i fjorden.

I tillegg til de ti elvene vi i dag omtaler som byens hovedvassdrag, fantes det i sin tid også noen mindre vassdrag med utløp direkte i fjorden. Disse siste er alle overdekket. Iberegnet et enormt antall sidebekker til alle Oslos vassdrag anslår vi at i alt hele 200 kilometer vannløp ble overdekket i løpet av 1800- og 1900-tallet. Det betyr at om lag to tredjedeler av byens samlede elve- og bekkestrekninger er gått over i historien. De historiske bekkene med direkte utløp til fjorden, regnet fra vest, er:

Les videre

Skrevet i Elve- og bekkeåpning | Legg igjen en kommentar

Harald forteller historia om oppgangssaga

Harald Lundstedt

Hør Harald Lundstedt fortelle historia om oppgangssaga i Gjersjøelva.

Skrevet i Gjersjøelva | Legg igjen en kommentar

Tømmerkjøring på gamlemåten

ble nylig demonstrert med utgangspunkt i Sagløkka. Tor Arild Albrigtsen fra Friluftsetaten og hingsten Trym kjørte tømmer mellom Sagløkka og Skullerud vannrenseanlegg til stor glede for 110 barn pluss noen voksne fra skolene Kastellet, Rustad, Hauketo og Mortensrud. Kanskje bør dette bli en årlig foreteelse?

 

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Nordstrandprisen 2007

 
ble torsdag 31. Januar 2008 tildelt Oslo Elveforums leder
Tor Holtan-Hartwig.
Prisen fra barn, ungdom og kulturkomiteen (BUK) ble overrakt av BU-leder for bydel Nordstrand, Sigbjørn Odden (H), for Tors mangeårig innsats ved Ljanselva og for arbeid i Oslo Elveforum.
Ved pristildelingen sa Sigbjørn Odden bl.a.: ”Ljanselvprosjektet har gjort elveløpet åpent for fisk. Artsmangfoldet er ivaretatt og prosjektet har aktivisert frivillige og skoler langs elveløpet i mange år. Tor Holtan-Hartwigs uegennyttige innsats er verdsatt av mange i Oslo”.
Tor Holtan-Hartwig: Uttalelse i anledning mottagelse av Nordstrandprisen  2007 den 31.01.2008 fra Barn-, ungdom- og kulturkomiteen (BUK)
____________________________________________________________________________________
Først en stor takk for den interesse bydelens folk har vist i tilknytning til vårt lokale vannmiljø i Ljanselva – også ved denne anledning. Det har vært en god støtte i mange sammenhenger.
Kanskje ikke alle vet at Miljøprosjekt Ljanselva i sin tid ble til på initiativ fra bydelsutvalget på Nordstrand sammen med representanter fra Nordstrand menighet og Østmarkas Venner.
En uheldig episode i en bedrift ved Gjersrudbekken på slutten av 1980-tallet, førte til at bydelsutvalget ba om at det måtte opprettes et frivillig utvalg med oppgave å følge opp Ljanselvvassdraget. Bydelens kultursekretær Eva Gulbrandsen/Haugen – som var en allsidig og engasjert medarbeider – tok utfordringen. Et utvalg kom på bena og det ble starten på en sammenhengende virksomhet fra slutten av 1980 tallet til i dag. I de første årene fungerte hun som en aktiv sekretær som en del av jobben. Senere har vi stått på egne ben med moralsk og praktisk hjelp fra bydelen. Vi har fungert som en forlenget arm for bydelen(e).
Miljøprosjekt Ljanselva har hatt mange gode og trofaste medarbeidere: Jeg nevner spesielt nåværende prosjektleder i Oslo Elveforum Trine Johnsen, lektor ved Hauketo skole Asle Andresen, limnolog Arne Andersen og våre eksterne kontakter fiskeforvalter Hjalmar Eide og landskapsarkitekt Ida Elisabeth Hvoslef. De har stått ”stand by” hele tiden! Bjørg Rasmussen, lærer ved Hallagerbakken skole og mangeårig medlem av bydelsutvalget har vært med størstedelen av tiden, mens Nordstrand- rotaryaner Leif Bertnes har kommet sterkt inn de senere år sammen med Nordstrand Vel-motoren Sverre Samuelsen og Ljans Vel-senioren Just Muus-Falck.
Vi gleder oss spesielt sammen med folk her i søndre del av byen over den store verneplanen som – ikke minst etter godt politisk håndverk lokalt – ble vedtatt av Oslo bystyre juni 2003.
Et ca 200 meters grønt naturbelte med Ljanselva i midten fra Østmarka til Bunnefjorden representerer en rikdom også for kommende generasjoner.
Fisketrappen øverst i kulverten ved Hallagerbanen åpner for sjøørreten etter et halvt århundres utestengning. Ljanselva var i sin tid en av byens beste fiskeelver.
Den restaurerte 1800-talls Sagstua i kulturlandskapet på Sagløkka – opprinnelig bolig for sagmesteren ved Skullerudsaga – er gjenreist og fungerer som lærings og opplevelsessted for barn og unge. Takk til Oslo kommune Friluftsetaten for sterk medvirkning.  Stua nyttes nesten en gang hver uke gjennom hele året som ”hytte” for barnehagebarn på tur.
Vi ser fremover.
Nå ser vi fremover mot et fungerende og aktivt ”lokalt eierskap” til disse herligheter. I alt 18 skoler har adoptert hver sin del av vassdraget som de nå besøker for å gjøre seg kjent med naturen og som de satser på å holde fri for søppel.
Våre tre viktigste fremtidhåp er (1) at tilliggende velforeninger, boligsameier, bedrifter og institusjoner vil stå aktivt bak skolene med ulike former for moralsk og praktisk støtte, slik at ”det lokale eierskap” blir en tung realitet, (2) at skolene vil bruke vassdraget som en læringsarena idet de satser på kunnskapshevning om vann og biologisk mangfold ved at de bla tar i bruk undervisningsopplegget ”Vanndetektivene” – gjerne i et skolenettverk for overvåking av vannkvaliteten i vassdraget og (3) at turveien mellom Hauketo/Ljabru og Skullerud snart blir en realitet!
Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Ta elva tilbake til byen

Ta elva tilbake til byen – var slagordet Oslo Elveforum benyttet da arbeidet startet år 1999-2000. Det startet i medvind fra både politiske og administrative myndigheter som i en årrekke hadde forberedt det gjennombruddet som kom ved årtusenskiftet.

Oslos elver og bekker ble som kjent fra gammelt av forurenset av ulike sorter avfall og illeluktende kloakk. Som en følge av dette ble de et lett bytte for bygge- og utviklingsinteressene. Hele 70 % av byens elve- og bekkestrekninger – vel 200 kilometer – forsvant under veier og anlegg for boliger og bedrifter fram til langt ut på 1900-tallet.

Et nytt verdisyn slo igjennom. Det skulle nå bli slutt på den gamle praksis med å legge bekker i rør. Årene 1982 og 1985 peker seg ut som seg ut som historiske markeringsår.

Les videre

Skrevet i Elve- og bekkeåpning | Legg igjen en kommentar

Lov om vassdrag og grunnvann (Innst. O. nr. 101 1999-2000)

Innst.-O.-nr.-101-1999-2000

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

NOU 1994:12 Lov om vassdrag og grunnvann

Vassdragslovutvalget avga sin innstilling 30. mai 1994.

Les dokumentet her.

 

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar