Oslo Elveforum har i brev av 8. juli 2021 påklaget rammetillatelsen av 17. juni 2021 der Plan- og bygningsetaten gir tillatelse til å oppføre ny Sentrum brannstasjon i felt A2 i Festningsallmenningen på vestsiden av Bjørvika.
Tiltaket er i strid med plan- og bygningsloven, vegloven, kommuneplanen og reguleringsplan S-4099. Det er gitt en rekke dispensasjoner i rammetillatelsen. Flere av disse påklages.
Plan- og bygningsetaten har ikke tatt klagen til følge og har 7. september 2021 sendt klagen over til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Visste du at Oslo har ti elver og bekkeri byggesonen, og at det er laks i tre av dem?
Av Per Østvold, leder i Oslo Elveforum
De fleste har fått med seg at det er mulig å fiske laks i Akerselva. Mange vet også at det går stor og flott laks opp i Lysakerelva – grenseelva mellom Oslo og Bærum. Færre vet at Gjersjøelva, som renner helt sørøst i Oslo og delvis er grenseelv mellom Oslo og Nordre Follo, også har fin laks.
Men ikke nok med det. I tillegg til disse tre har Oslo sju andre vassdrag med fisk i det som kalles byggesonen (indre og ytre by). I tillegg kommer hele Oslomarka med hundrevis av fiskevann. Og så må vi ikke glemme at mange har Oslofjorden rett utenfor stuedøra. Hvis du er glad i friluftsliv, vann og fiske, har du som Oslo-innbygger en uendelighet av muligheter.
Men hvor og når er det lov å fiske? Hva slags fisk kan du få? Er den spiselig? Og hvor må du ha fiskekort? Spørsmålene er mange, og de er ikke alltid like enkle å svare på.
Denne artikkelen handler først og fremst om de ti vassdragene i byggesonen, som skal gjennomgås fra vest til sørøst. Vi skal også innom Østensjøvannet og Oslomarka. Men aller først må det sies noe ganske kort om lover og forskrifter.
Fiske etter laks og sjøørret er strengt regulert
Det er flere lover og forskrifter som regulerer innenlandsfiske i Norge. Viktigst er naturmangfoldsloven som i § 16 bestemmer at «Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd». Bestemmelsen omfatter både fisk og vilt. Og for fiske betyr ordlyden ganske enkelt at det ikke skal fiskes mer enn det som bestanden tåler.
Mer detaljerte regler gis i lakse- og innlandsfiskloven. I denne lovens § 16 finner vi en svært viktig bestemmelse: «I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk». Den påfølgende § 17 gir grunneieren «enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går».
Før vi begynner å fiske, må vi altså finne ut hvem som er grunneier, og på hvilke vilkår grunneieren eventuelt tillater fiske.
Anadrom laksefisk
Begrepet «anadrom laksefisk» må forklares: Anadrom laksefisk er ikke bare laks, men også sjøørret og sjørøye. I noen av Oslo-elvene er det både laks og sjøørret. Sjørøye finnes bare i de nordligste fylkene og på Svalbard, og må ikke forveksles med ferskvannsrøye som finnes i noen av vannene i Oslomarka.
At fisken er anadrom, betyr at den beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte. Laks eller atlanterhavslaks vandrer ut i Nord-Atlanteren, mens sjøørret og sjørøye stort sett bare benytter seg av fjordene. Eggene til anadrom laksefisk kan bare klekkes og utvikles i ferskvann. Og de gyter som regel, men ikke alltid, i samme elv som de ble født.
Det er Statsforvalteren som fastsetter grensa for anadrom strekning i det enkelte vassdrag. Strekningen skal være like lang som anadrome fiskeslag klarer å svømme opp i elva eller bekken. Som oftest er dette opp til en stor foss eller en annen hindring som anadrom laksefisk ikke klarer å forsere.
Det er denne forskriften som fastsetter fisketider etter laks og ørret i de tre Oslo-vassdragene Lysakerelva, Akerselva og Gjersjøelva. Og den samme forskriften har en oversikt over vassdrag med anadrome laksefisk som ikke er åpnet for fiske etter anadrome laksefisk. I Oslo gjelder dette Hoffselva og Ljanselva.
Til slutt må nevnes at det finnes en egen forskrift for innlandsfiske i Oslo og Akershus. Forskriften gjelder ikke for Oslofjorden. Og den gjelder heller ikke i de anadrome områdene av vassdragene, som har egne regler.
Fredningstider
Forskrift for innlandsfiske i Oslo og Akershus har en viktig bestemmelse i § 1: «I bekker og elver er alt fiske forbudt i oktober måned. Forbudet gjelder også for ospartier». Fredningstiden gjelder for alle elver og bekker i Oslos byggesone, unntatt Akerselva og anadrome soner.
Oslomarkas Fiskeadministrasjon, som blant forvalter Akerselva og flere hundre innsjøer og vann i Oslomarka, har egen fredningstid, som omfatter elver, bekker og os i perioden 15. september – 15. november.
Til slutt må det nevnes at det kun er tillatt å fiske anadrome laksefisk i de periodene som er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.
Lysakerelva
Lysakerelva har en lengde på 7,7 km og et fall på 145 meter fra Bogstadvannet til utløpet i Oslofjorden ved Lysaker. Lysaker- og Sørkedalsvassdraget ligger i og på begge sider av grensa mellom kommunene Bærum og Oslo. Elva har turstier langs hele lengden og er et yndet turmål.
Takket være laksetrappa ved Møllefossen – den nederste fossen i Lysakerelva – kan man fiske laks helt opp til Fåbrofossen. Laksetrappa sto ferdig i 1991. Fiskerne ser gjerne at det også kommer en fisketrapp ved Fåbro. I så fall vil den anadrome strekningen bli forlenget.
I dag vandrer sjøørret og laks opp til, og gyter under Fåbrofossen. Ovenfor Fåbro finnes det ørret, ørekyte og mort av mindre størrelse. Abbor og gjedde tas i Bogstadvannet. Ål er utbredt langs hele vassdraget. Spesielt ovenfor Grinidammen er det viktige forekomster av elvemusling.
Den anadromedelen av Lysakerelva (opp til Fåbrofossen) er ca. 1500 m lang. Største grunneier er Mustad Eiendom, men også Olav Thon, DnB og Oslo kommune er grunneiere. Som grunneiere har de en lovbestemt enerett til å fiske etter anadrom laksefisk i vassdraget.
Grunneierne har gått sammen i Lysakerbyen Næringsvel, som forvalter den anadrome elvestrekningen på deres vegne, og som forvalter fisket av anadrom fisk. Etter avtale med grunneierne er det Lysakerelvas Fiskerforening som fører oppsyn, og som kultiverer elva i samarbeid med Sollerudstranda skole og Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA). Fiskekort kan kjøpes på iNatur.no.
Fiskesesongen er fra 1. juli til 15. september. Tidspunktet er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg 1.
Kamp om årskortene
Laksefisket i den nedre delen av Lysakerelva har blitt svært populært. Her kan du også fiske fin ørret. Etterspørselen på årskortene har blitt så stor at Lysakerelvas Fiskerforening deler dem ut etter loddtrekning. Mellom 1.–31. mai 2021 er det mulig å søke om å kjøpe årskortet på iNatur.no.
Alle, også personer under 18 år, må har fiskekort for å fiske i den anadrome strekningen i Lysakerelva. Alle fra 18 år og oppover må dessuten ha betalt fiskeravgift for inneværende år for å kunne fiske etter anadrom fisk.
Merk at du må ha fiskekort fra Oslomarkas Fiskeadministrasjon hvis du skal fiske i Bogstadvannet.
Mærradalsbekken
Mærradalsbekken er 5,3 km lang, kommer fra mange små kilder i Holmenkollåsen og Voksenlia, og renner sørover mot Hovseter. I Hovseterdalen og fram til Huseby skole renner bekken i kulvert. Derfra renner bekken stort sett åpen til den møter fjorden ved Bestum. Bekken har ingen tilknytning til innsjøer eller dammer.
I 2014 ble det bygd en fisketrapp i kulverten under Ullernchausseen (Ring 3 ved Radiumhospitalet). Dette gjør det mulig for fisk å vandre videre oppover for å gyte.
Ved undersøkelser er det påvist anadrom sjøørret i vassdraget, men Statsforvalteren har ikke åpnet for fiske i den anadrome delen opp til Bestum.
Ovenfor Bestum er det et langt bekkeløp hvor du må ha grunneiers tillatelse for å kunne fiske. Det er uansett ikke tillatt å fiske i gyteperioden, dvs. i oktober (jf. Forskrift om innlandsfiske, Oslo og Akershus).
Dersom du har grunneiers tillatelse, men ikke skal spise fisken, bør du umiddelbart sette den ut igjen, forutsatt at den ikke er alvorlig skadet. Husk å fukte hendene godt ved berøring av fisk som skal slippes ut. Og det er en selvfølge at du skal behandle all fisk som et levende vesen som kjenner smerte.
Hoffselva
Hoffselvvassdraget har sine kilder i Holmenkollåsen og renner dels ned gjennom Makrellbekken, dels i sidebekken Holmenbekken og videre gjennom Holmendammen, Smestaddammene og Hoffsdammen, til de to bekkene samles til Hoffselva ved den vakre Dronningfossen før den renner ned til Bestumkilen.
I Hoffselvas nederste del – opp til Møllefossen rett over Engebrets vei – går det anadrom fisk av betydelig størrelse. Sjøørret opp til 1,5 kilo er sett. Den kommer seg opp gjennom kulverten på Skøyen og gyter på sandbanker i elva.
Hoffselva er ikke åpnet for fiske etter anadrom fisk, dvs. i området fra Bestumkilen og opp til Møllefossen. Dette framgår av forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg II.
Ovenfor Møllefossen er fiske tillatt dersom du har grunneiers tillatelse, men fisking er også delvis regulert med fiskekort. Av oversiktskartet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) framgår at Holmendammen er innenfor det området hvor OFA selger fiskekort.
Oslo Sportsfiskere har holdt til ved Holmendammen helt siden 1930-årene, og har bygd flotte kastebrygger. Dammen skal tømmes og mudres i løpet av 2021.
Frognerelva
Frognerelvas kilder er flere bekker, tjern og vann i Nordmarka og tilgrensende områder, som Pinabekken fra Store Åklungen til Sognsvann og Risbekken fra Båntjern. Elva får sitt navn ved samløpet mellom Gaustadbekken og Sognsvannsbekken ved Frøen. Frognerelva renner videre sørover i retning Majorstua, Frognerparken og Frognerelvdalen, før den munner ut innerst i Frognerkilen. Elva er lagt i kulvert under Ringveien, ved Majorstua og de siste 550 meterne før Frognerkilen. En populær turvei går fra Sognsvann ned til Frognerparken.
I Sognsvann og øvre deler av vassdraget finnes bekkørret, ørekyte, abbor og gjedde. Bekkørret er observert i alle deler av Frognervassdraget. Dette er fisk som kommer nedover vassdraget i flomperioder, like ned til Frognerelvdalen. Det er lagt inn terskler i kulverten før utløpet i Frognerkilen. Dette gjør det mulig for sjøørret å ta seg oppover elva.
Fra historiske kilder vet vi at det tidligere er blitt fisket både laks og ørret i vassdraget. Nå er sjøørreten tilbake, og det er sett stor fisk i dammene i Frognerparken. Den nedre delen av vassdraget (nedenfor Frognerparken) kan bli definert som anadromt område.
I Frognerparken er det skiltet med fiske forbudt i de to dammene. Begrunnelsen er at fisket kommer i konflikt med fugleliv, turister og solbadere.
Ovenfor Frognerparken må man ha grunneiers tillatelse til å fiske, men husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Sognsvann tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA). Her kreves fiskekort.
Akerselva
Akerselva har en lengde på 9,8 km og et fall på 149 meter fra oset i Maridalsvannet til elveoset i Bjørvika. Maridalsvannet er Oslos hoveddrikkevannskilde, er gjerdet inn og har forbud mot fiske hele året.
Klorutslippet i mars 2011 gjorde slutt på nær sagt alt liv i elva. Men Akerselva har igjen blitt en av Oslos beste lakseelver. Her kan du også fiske ørret. Målrettet arbeid fra Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Statsforvalteren, Vannområde Oslo og Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) gir nå solide, positive utslag. Over tid er det påvist hele 15 fiskearter i elva.
Fisketrapp ved Grønvoldsterkelen. Foto: Per Østvold
Fisketrappa ved Nedre Foss øker utbredelsen av laks og sjøørret, mens fisketrappa ved Grønvoldsterskelen vil bedre kårene for ørreten i øvre del av Akerselva.
OFA setter årlig ut yngel av laks og ørret og regulerer fisket.
Den lakseførende og anadrome strekningen går fra Bjørvika og opp til Øvre Foss (ved Kunsthøgskolen). Fjoråret (2020) innfridde alle forventninger med gode fangster. Den største laksen som ble fanget i 2020, var på 7,5 kg. Ørret kan fiskes i hele elva.
Etter avtale med kommunen forvalter OFA fiskekortordningen for hele Akerselva.
Fiske i den anadrome delen av Akerselva er tillatt fra 1. juli til 15. september og er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.
Fiskekort kjøpes på Inatur. Et sesongkort i Akerselva kostet i 2020 kr. 500, mens døgnkort kostet 200. Merk pliktig fangstrapportering.
Hovinbekken
Hovinbekken kommer fra Årvoll- og Grefsenåsen med Kapteinsputten ved Linderudkollen, Øvre Isdam og Trollvann som kildevann. Avstanden fra Kapteinsputten til fjorden er ca. 11 km med et fall på 295 m.
Hovinbekken har lokale bestander av bekkerøye og ørret. I Øvre Isdam er det også karpe. Det langsiktige målet er å få ørret i hele bekkeløpet. Det er observert fisk i Teglverksdammen, men det er få observasjoner av fisk i de nedre delene av bekken.
Bildet over: Bekkerøye i Hovinbekken. Foto: Arin Borgen.
Gjenåpningen av Hovinbekken over Ensjø og Jordalparken, etter hvert også over Klosterenga, gir nye og spennende muligheter for liv i og langs bekken.
Bortsett fra i øvre del har Hovinbekken ikke en vannkvalitet som tilsier at man bør spise fisken.
Kapteinsputten ved Linderudkollen, Øvre Isdam og Trollvann tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Fiskekort er nødvendig.
Hvis du vil fiske i Hovinbekken, må du ha grunneiers tillatelse, og det er uansett ikke tillatt å fiske i oktober.
Alnaelva
Alna renner fra Alnsjøen i Lillomarka gjennom Groruddalen og bydel Gamle Oslo til fjorden. På Grorud møter Alna Tokerudbekken (også kalt Fossumbekken), som har sine kilder i Gjelleråsen i Nittedal. Det meste av Alna renner åpent. Den nedre delen av elva, fra Enebakkveien ved Kværnerbyen, ble lagt i kulvert og tunnel i 1922. Kulverten går ut i Oslofjorden øst for Hovedøya (Kongshavn).
Av Oslos ti hovedvassdrag er Alna vassdraget med størst lengde innenfor byggesonen. Alna er en naturperle gjennom Norges tettest befolkede område, Groruddalen. Elva har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Fortsatt er de fleste av sidebekkene til Alna helt eller delvis lukket.
Bildet er er av ørret i Alna. Foto: Arin Borgen.
Det er fisk i Alnaelva, mest ørret og ørekyte. Men vannet kan være forurenset og fiskekvaliteten dårlig. Hovedregelen er at du må ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Alnsjøen er en av Oslos drikkevannskilder, er gjerdet inn og har forbud mot bading og fiske.
På sikt bør Alna gjenåpnes fra Kværnerbyen til vannspeilet i Middelalderparken, med en sammenhengende turvei i hele elvas lengde. Bedres vannkvaliteten i elva, vil dette også gi bedre vannkvalitet i vannspeilet. Og hvis det lages fisketrapp fra Bispekilen opp til vannspeilet, kan laks og sjøørret igjen vandre opp elva.
I nært samarbeid med sentrale kommunale etater og miljøorganisasjoner fikk Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2019 i oppdrag av Miljødirektoratet å utarbeide en miljørapport om Alna. Rapporten ble publisert høsten 2020.
Ljanselva
Ljanselva er en spennende byelv som renner fra Lutvann til Nøklevann og videre til Fiskevollen og ut i Bunnefjorden. Vassdraget omfatter flere åpne sidebekker. De største er Gjersrudbekken og Prinsdalsbekken.
Elvelandskapet består av dype kløfter med gammel «urskog» og åpne enger med gammel kulturmark. Mye av elvelandskapet er intakt med usedvanlig rik flora og rikt fugleliv. Grøntbeltet langs elva ble vernet ved et bystyrevedtak i 2003.
Ljanselva har ørret, gjedde, elveniøye og ørekyt. Ørret finnes i hele vassdraget. Historisk har vassdraget også hatt laks, men det har ikke vært noen observasjoner av arten etter at det ble bygd en laksetrapp i den nederste delen i 2000. Derimot går det opp sjøørret.
Merk at det er fiskeforbud i Ljanselva i den anadrome delen som går fra Bunnefjorden og opp til Kruttverksfossen. Fiskeforbudet er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg II.
Ovenfor Kruttverksfossen og et stykke nordøstover må man ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Merk at øvre del av vassdraget ligger innenfor Markagrensa, hvor Oslomarkas Fiskeadministrasjon forvalter fisket, fastsetter regler og selger fiskekort. For eksempel gjelder dette Sagdammen, Skraperudtjern, Nøklevann og Lutvann.
Gjersjøelva
Gjersjøelva er 2,5 kilometer lang og renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og ut i sjøen ved Ljansbruket i Oslo. Elva har spennende kulturminner, ikke minst oppgangssaga som er bygd etter en gammel modell. I den gamle arbeiderboligen på Ljansbruket, Langbygningen, er det laget et lokalhistorisk museum. Like ved elvemunningen ligger noen av Oslos beste badestrender. På en strekning på 1,5 km er Gjersjøelva grenseelv mellom Oslo og Nordre Follo.
Elva har i hovedsak private eiere som regulerer fisket. Kommunene Oslo og Nordre Follo eier hver en mindre del. Største grunneier er familien Hallager Juul, som er etterkommere etter Ljansgodset eiere, og som har gitt støtte til det kultiverings- og bioforbedringsarbeidet som Oppegård Jeger- og Fiskerforening (OJFF) har stått for i elva.
I samarbeid med Miljøavdelingen hos Fylkesforvalteren i Viken og Oslo, samt Gjersjøelva Natur- og kulturpark hvor grunneiere, Nordre Follo kommune og andre interesseorganisasjoner er med, er det OJFF som har fått ansvaret for å tilrettelegge og forvalte fisket i Gjersjøelva. Det er kun medlemmer av OJFF som har rett til å fiske. Medlemmer fisker gratis mot å delta i dugnader to ganger i året.
Det er bygd to fisketrapper og laget flere terskler oppover elva for å heve vannstanden for fisken. Det er lagt ut store steiner og stokker for å få mer bevegelse i vannet og ly for fisken. Og det har blitt lagt ut over 120 tonn gytegrus på egnede plasser.
Elva har både laks og sjøørret, men det er ikke åpnet for laksefiske. Av vedlegg 1 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag framgår at det kun er åpnet for fiske av sjøørret. Det meste av fisken, og all laks, blir satt ut igjen etter veiing og prøvetaking.
Den største laksen som er fanget i elva i nyere tid, var på 10,3 kg. Denne ble tatt med strømapparat i forskningsøyemed. Den største som er tatt på stang var på 3,4 kg. Dette var en rømt oppdrettslaks.
Ørretfisket i Gjersjøelva er regulert i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fisketida er fra 15. juni til 15. september.
Ellingsrudelva
Ellingsrudelva er Oslos grenseelv mot Lørenskog og er den eneste av Osloelvene som renner nordover – fra Nordre Elvåga i Oslo til Langvannet i Lørenskog. Derfra renner elva via Fjellhammerelva (Sagelva) til Øyeren, hvor vassdraget blir en del av Glommavassdraget.
Den populære turveien langs elva fra Ellingsrud til Mariholtet overrasker med flere kulturminner etter sager, teglverk og mølle.
Merk at Elvåga badedam helt nord i Sør-Elvåga tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Her kreves det fiskekort.
For innlandsstrekningene må du ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk fiskeforbudet i oktober.
Østensjøvannet
Foto: Leif-Dan Birkemoe
Østensjøvannet med omkringliggende våtmarksområder ble vernet som naturreservat i 1992. I 2002 ble Østensjøområdet miljøpark etablert for å verne om et større område rundt Østensjøvannet naturreservat med et unikt natur- og kulturlandskap, plante- og dyreliv. Østensjøvannet regnes som en av Norges rikeste innsjøer på bunndyr. Østensjøvannets Venner har engasjert seg sterkt i vernearbeidet.
I Østensjøvannet er det abbor, gjedde, mort og karuss. Fiske er i henhold til reservatreglene forbudt, men er fullt lovlig fra isen. Vannet er så forurenset at fisk derfra ikke kan spises, men slippes derfor ut igjen.
Det er vanligvis så mye vasspest i vannet at det ofte er vanskelig å fiske. Fra isen setter snøret og krok seg fast i vasspesten. Stadig kan man se død eller skadet fugl viklet inn i snører. Det er nok av vann med langt bedre fiskemuligheter i nærheten, f.eks. Nøklevann.
Østensjøvannet er største vann i vassdraget med kilder i Østmarka med flere tilførselsbekker. Østensjøbekken er eneste naturlige avløpsbekk i tillegg til en kulvert med styrt regulering av vannstanden. Vassdraget inngår i Alnavassdraget.
Østensjøvannet tilhører forvaltningsområdet til Oslomarka Fiskeadministrasjon.
Fiske i Oslomarka
Fra 1943 ble fiskeretten i marka administrert av Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) etter avtaler med Oslo kommune og Løvenskiold. OFA har administrert kultiveringen av drøyt 500 vann, tjern og putter rundt Oslo. I tillegg har OFA administrert krepsefiske for Oslo Kommune og har hatt oppsyn med og kultivering av Akerselva.
Tidlig i 2021 trakk Løvenskiold seg fra avtalen med Oslo kommune som gir OFA ansvaret for forvaltning og drift av fiskevannene i Marka. Løvenskiold eier cirka halvparten av området som OFA forvalter i dag. Det forhandles om en ny avtale.
Fiskesesongen i Oslomarka varer hele året, men elver, bekker og os er fredet i perioden 15. september – 15. november.
Innsjøene i Oslomarka dekkes av ett og samme fiskekort fra Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA).
Alle under 18 år fisker gratis i OFAs forvaltningsområde.
Alle fiskere over 18 år plikter å vise fiskekort på forlangende fra legitimert oppsyn.
De største fiskene som, ifølge OFA, er registrert i Oslomarka (ørret):
• 6,8 kg på stang i Bjørnsjøen
• 10 kg (anslått) ved stamfiske i Storflåtan
• 10 kg (anslått) ved stamfiske i Spålselva
• 11,3 kg i garn (fastboende fiskerettighetshaver) i St. Sandungen.
Betaling av fiskeravgift
Skal du fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i de anadrome strekningene i et vassdrag, må du betale den statlige fiskeravgiften. I tillegg må du kjøpe fiskekort.
Du skal ikke betale fiskeravgift for å fiske etter innlandsfisk og kreps.
Barn og ungdom under 18 år skal ikke betale fiskeravgift.
Vann- og avløpsetaten utga i 2020 en interessant rapport om «Overvåking av Oslos vassdrag 1980 – 2019, skrevet av Terje Wold. Rapporten er skrevet slik at det skal være enkelt å finne fram til miljøtilstanden og utviklingen over tid i det enkelte vassdrag.
Tilbakemeldinger er velkomne!
Hvis du har kommentarer til denne artikkelen, eller har korrigerende opplysninger, er du velkommen til å sende oss tilbakemeldinger på e-post: post@osloelveforum.no
I et felles merknadsbrev til Plan- og bygningsetaten (PBE) datert 2. juni 2021 sier Frognervassdragets Venner (FVV) et klart og tydelig nei til nytt sykehus på Gaustad. FVV er en av elvegruppene i Oslo Elveforum.
Bakgrunnen er at Helse sør-øst har lagt fram et planforslag som innebærer at Oslo universitetssykehus (OUS) skal utvikles med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad.
Brevet fra Frognervassdragets Venner konkluderer slik:
“Bystyret har som målsetting å bevare og styrke byens blågrønne struktur, men foreliggende planforslag følger ikke opp dette. Utbyggingsarealet på Gaustad er for knapt og byggeprosjektet for plasskrevende. Det går ut over Sognsvannsbekken og fører til terrengendringer, inngrep og anlegg i bekkens 20 meter-belte.Det er i strid med Kommuneplanenes retningslinjer og bestemmelser og kan skade Sognsvannsbekken og Frognervassdraget som allerede er svekket og meget sårbart fra før. På dette stadium i planprosessen er heller ikke alt ferdig utredet og er overlatt til framtidig detaljering, for sent til å gi gode løsninger. Det øker usikkerheten og vår bekymring for Sognsvannsbekken ytterligere.
Vi protesterer derfor mot Planforslag for Gaustadalléen 34, Gaustad sykehusområde og fraråder det på det sterkeste pga. de negative konsekvensene det kan få for Sognsvannsbekken og Frognervassdragets miljøkvaliteter og biologiske mangfold både på kortere og lengre sikt.”
I tillegg til uttalelsen fra Frognervassdragets Venner har Oslo Elveforum også støttet en fellesuttalelse fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), DNT Oslo og Omegn og Naturvernforbundet Oslo og Akershus.
– Allerede i 2001 vedtok bystyret at «Akerselva gjenåpnes helt inn til sporområdet» og ba byrådet «arbeide for å redusere RV 4 trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan avvikles». Ønsket om å rive Nylandsveien og gjenåpne Akerselva er blitt gjentatt i vedtak og merknader en rekke ganger de siste 20 årene. Det er på høy tid at planene realiseres.
Dette sa Are Eriksen, leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner, da han innledet for bystyrets samferdsels- og miljøutvalg den 2. mars 2021.
Are Eriksen avsluttet slik: – Den hårete visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby ble realisert ved årtusenskiftet. Nå må den våte drømmen om å gjenåpne Akerselva virkeliggjøres.
Presentasjonen er oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. I brev til byrådsavdelingen av 16. mars 2021 kommer Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner med innspill til en konseptvalgutredning (KVU) for Schweigaards gate og Nylandsveien. Foreningene anbefaler at det utredes to hovedkonsepter for Nylandsveien i KVU-en:
Rive Nylandsveien på hele strekningen fra Dronning Eufemias gate til Hausmanns bru
Rampe Nylandsveien sørfra ned i Biskop Gunnerus’ gate på vestsiden av Akerselva og rive Nylandsveien på resten av strekningen nordover til Hausmanns bru
I brevet anbefaler Oslo Elveforum at Hovinbekken gjenåpnes fram til strandlinja i middelalderen ved Schweigaards gate 41–49, og går imot at bekken åpnes i en uhistorisk trasé videre fram til Akerselva.
Vidar Berget, leder for Alnaelvas Venner og styremedlem i Oslo Elveforum, har fått Groruddalen Miljøforums Hederspris. Den høythengende hedersprisen ble tildelt Berget på et digitalt årsmøte i Miljøforumet tirsdag kveld.
En intetanende Vidar Berget var invitert på årsmøtet for å holde foredrag om sitt hjertebarn, Alnaelva, og visste ikke at han skulle motta miljøprisen. Overraskelsen var derfor stor da Wenche Hansgaard fra Hederspriskomiteen la fram komiteens vedtak om å tildele prisen for året 2020 til Berget.
Hederspriskomiteen begrunnet tildelingen med Vidar Bergets mangeårige innsats for å løfte Alnaelva opp og fram. Berget har arbeidet utrettelig for gjenåpning, gode og gjennomgående turstier, ryddedugnader og lysvandringer. Engasjementet har vært stort helt siden Berget ble valgt som leder for Alnaelvas Venner i 2008.
– Han har på en avgjørende måte bidratt til å virkeliggjøre Groruddalen Miljøforums målsetting om å verne og berike miljøet i Groruddalen, sa Hansgaard.
Groruddalen Miljøforum har 13 velforeninger som medlemmer. I tillegg kommer fem borettslag og enkeltmedlemmer.
– Det er spennende å vandre langs vassdrag. Liksom stier og veier er bekker og elver ledelinjer i naturen. Man kan finne mange interessante steder langs vassdragene; en fin badeplass, et godt sted å fiske, en gammel sagruin, en demning, en foss eller en beverdam.
Disse ordene innleder et fyldig notat skrevet av Lars-Evan Petterson, som beskriver de til sammen 13 store og små vassdragene som befinner seg mellom Oslofjorden og Øyeren.
Området som beskrives begrenses av Oslofjorden i vest, Groruddalen-Gjelleråsmarka i nord, Øyeren i øst og i grove trekk av en linje fra Preståa i Øyeren, via Mjærs utløp til bunnen av Bunnefjorden i sør. Området er stort sett det vi kaller Østmarka og Sørmarka, med omkringliggende bebyggelse. De vassdragene som er mest aktuelle for Oslo Elveforum, er Gjersjøvassdraget, Ljanselvvassdraget og Sagelvvassdraget (Ellingsrudelva).
Lars-Evan er aktiv i Miljøprosjekt Ljanselva i Oslo Elveforum. Han er født i Sverige, men kom til Norge i 1972, og ble ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), der han jobbet som hydrolog.
I tillegg til en fyldig beskrivelse av vassdragene inneholder notatet mye interessant stoff om virksomheten langs vassdragene: kornmøller, sagbruk, tømmerfløting, industrivirksomhet, vannkraft, vannforsyning mm.
Notatet, som er på 90 sider, fikk en fyldig omtale i medlemsbladet til Østmarkas Venner, Nytt fra Østmarka nr. 4/2020.
Det overordnede byplangrepet i reguleringsplanen for Bjørvika er å «etablere fem sentrale byrom som gir forbindelser mellom sjøen, bydelen og bakenforliggende byområder, hvor byen åpnes mot fjorden og sjøen trekkes inn i byrommene». Festningsallmenningen er ett av disse fem sentrale byrommene. Akerselva er et annet.
Festningsallmenningen skulle bli en bred grønn park i forlengelsen av Grev Wedels plass ut til sjøen, «et bindeledd mellom Kvadraturen/Akershus og fjorden». Parken skulle «danne en overgang mellom Bjørvika og Revierhavna» og få små paviljongbygg med «publikumsrettede funksjoner som kan bidra til å aktivisere parkrommet».
Byrådet har bestemt seg for å bygge Sentrum brannstasjon i Festningsallmenningen, noe som kommer til å ødelegge hele parken. Rett før jul fikk de bystyret med på å kjøpe tomta til en ukjent pris. Byrådet unnlot å nevne for bystyret at Festningsallmenningen er tiltenkt en nøkkelrolle i utviklingen av Bjørvika, og redegjorde heller ikke for risikoen ved å kjøpe tomta før en vet om brannstasjonen vil kunne bygges der.
I brev av 7. februar 2021 til Plan- og bygningsetaten, med kopi til bystyret, fraråder Oslo Elveforum på det sterkeste at brannstasjonen legges i Festningsallmenningen. Vi påpeker at det å gi tillatelse til å bygge brannstasjonen vil være i strid med plan- og bygningsloven, siden byrådet vil hoppe bukk over det å omregulere tomta.
I brevet anbefaler vi å følge opp ambisjonen i Bjørvikaplanen om å «fortelle historien om Bjørvika og Oslo fra opprinnelsen», ved å rekonstruere kaikantene for Revierbrygga og Søndre og Nordre Revierhavn fra siste halvdel av 1800-tallet i Festningsallmenningen. Brannstasjonens størrelse og plassering gjør dette umulig.
På det 150 år gamle fotoet under ses Sadelmakerhullet med sjøboder og fiskehall i forgrunnen (ved Havnelageret) og skuter i Revierhavna og ved Revierbrygga i bakgrunnen.
I et eget vedlegg til brevet – «Historiske kaier, brygger, revier og bekkeløp ved feltene A1–A5 i Bjørvika» – foreslår vi hvordan Christianias 300 år lange historie (1624–1924) kan synliggjøres i vestre del av Bjørvika.
Slik ønsker Oslo S Utvikling og Hav Eiendom å bygge på felt C6 i Bjørvika (illustrasjon fra planforslaget).
Utbyggingen i Bjørvika er et av de mest omfattende byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Et av de områdene som ennå ikke er bebygd, er det strategisk viktige feltet C6, som ligger nord for Bispegata i forlengelsen av den såkalte barcoderekka i Dronning Eufemias gate.
Oslo S Utvikling og Hav Eiendom ønsker å bygge stort og høyt. I deres alternativ 1 vil bygningsmassen framstå som en vegg langs nordsiden av Bispegata, blokkere for siste rest av utsyn mot fjorden fra den østre delen av byen, kappe av Oslo middelalderby på midten og gjøre at Middelalderparken står i fare for å oppleves som en bydelspark med massive og nye omsluttende byvegger.
Plan- og bygningsetaten har fremmet et alternativ 2 med noe reduserte byggehøyder. Men verken alternativ 1 eller alternativ 2 gjør det mulig å realisere visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby i dette området.
Oslo Elveforum støtter alternativ 3, som er fremmet av Byantikvaren. I dette alternativet videreføres Middelalderparken og dens vannspeil på nordsiden av Bispegata, med muligheter for å oppføre rekonstruksjoner av middelalderbygninger i den utvidede parken. Et lokalt kultursenter vil dessuten bli en berikelse for området og kunne bidra til å binde sammen den nye fjordbyen og bydelene bak.
