Slik ønsker Oslo S Utvikling og Hav Eiendom å bygge på felt C6 i Bjørvika (illustrasjon fra planforslaget).
Utbyggingen i Bjørvika er et av de mest omfattende byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Et av de områdene som ennå ikke er bebygd, er det strategisk viktige feltet C6, som ligger nord for Bispegata i forlengelsen av den såkalte barcoderekka i Dronning Eufemias gate.
Oslo S Utvikling og Hav Eiendom ønsker å bygge stort og høyt. I deres alternativ 1 vil bygningsmassen framstå som en vegg langs nordsiden av Bispegata, blokkere for siste rest av utsyn mot fjorden fra den østre delen av byen, kappe av Oslo middelalderby på midten og gjøre at Middelalderparken står i fare for å oppleves som en bydelspark med massive og nye omsluttende byvegger.
Plan- og bygningsetaten har fremmet et alternativ 2 med noe reduserte byggehøyder. Men verken alternativ 1 eller alternativ 2 gjør det mulig å realisere visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby i dette området.
Oslo Elveforum støtter alternativ 3, som er fremmet av Byantikvaren. I dette alternativet videreføres Middelalderparken og dens vannspeil på nordsiden av Bispegata, med muligheter for å oppføre rekonstruksjoner av middelalderbygninger i den utvidede parken. Et lokalt kultursenter vil dessuten bli en berikelse for området og kunne bidra til å binde sammen den nye fjordbyen og bydelene bak.
Etter flere års planlegging av en ny park og gjenåpning av Mærradalsbekken i Hovseterdalen har byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg (MDG), vendt tommelen ned for hele miljøprosjektet.
I et notat fra byråden til bystyrets organer datert 14. januar 2021, heter det blant annet:
«Etter en samlet vurdering av effekten av prosjektet, kostnadene til prosjektet inkludert fremtidige driftskostnader, og andre tilstøtende prosjekter i nærområdet, har VAV fremmet en anbefaling om at prosjektet splittes. Den nødvendige rehabilitering av VA-ledninger videreføres i ett prosjekt. Den andre delen som omhandler gjenåpning av Mærradalsbekken, avsluttes og tas ut av prosjektet. Sistnevnte kan eventuelt gjenopptas på et senere tidspunkt.»
«Jeg støtter denne anbefalingen fra etaten og vil legge denne til grunn for videre arbeid, bl.a. med budsjett for 2022. Bystyrets vedtakspunkt 1 (gjenåpning, vår anmerkning) vil like fullt kunne realiseres på et senere tidspunkt om det skulle bli aktuelt.» Dette skriver altså byråden i et notat til bystyrets organer.
Etter det vi erfarer, skal notatet drøftes på møte i bystyrets samferdsels- og miljøutvalg den 3. februar. Utvalget ledes av Sirin Stav (MDG).
Byråden viser i notatet til økte kostnader. Og det er ingen tvil om at kostnadene til ny park og delvis gjenåpning av bekken har økt betydelig under prosjekteringen. Kostnadene for selve bekkeåpningprosjektet er nå beregnet til 103 mill. I tillegg kommer en helt nødvendig rehabilitering av vann- og avløpsledningene, som er beregnet til 44 mill.
– Trist, men forståelig
– En gjenåpnet bekk gjennom Hovseterdalen ville blitt til berikelse for hele området, sier Ida Fossum Tønnessen (bildet). Hun er tidligere park- og idrettssjef i Oslo, tidligere leder for Oslo Elveforum, og er nå rådgiver i organisasjonen.
– Hver gang jeg har sett på planene for en parkmessig opparbeidelse av Hovseterdalen med Mærradalsbekken gjenåpnet, har jeg tenkt at dette kan bli et av de flotteste grøntområdene i hele Oslo.
– Det er trist hvis det ikke blir noe av, men jeg kan også forstå Vann- og avløpsetaten (VAV). Når den lokale motstanden blir så stor, samtidig som kostnadene løper løpsk, er det klokt å ta en tenkepause. Bekken bør apsolutt gjenåpnes. Men parkprosjektet bør nedskaleres til en helt annen kostnad, sier Fossum Tønnessen.
Stor lokal motstand
Det har i flere år vært stor lokal motstand mot at Mærradalsbekken skal gjenåpnes gjennom den 900 meter lange Hovseterdalen. Bekken ble lagt i rør tidlig på 1970-tallet. Etter dette har Hovseterdalen vært en grønn gresslette med langsgående turvei (A4), som brukes til alt fra skolevei, til turvei, lek og rekreasjonsområde. Både nord og sør for Hovseterdalen går bekken åpent.
Den lokale motstander er særlig stor blant villaeiere i området, som ser på Hovseterdalen som en forlengelse av sine hager, og er opptatt av at barn skal kunne leke trygt.
Motstandere av gjenåpning organiserte i 2018 et innbyggerinitiativ. Dette ble behandlet i bystyret i oktober 2018. Bystyret avviste motstanden og vedtok mot en håndfull stemmer fra Frp å be byrådet arbeide videre med en delvis gjenåpning av bekken.
På tross av at bydelen og beboere i området har blitt involvert ved utarbeiding av prosjektet, har den lokale motstanden økt. I februar 2020 valgte både Høyre og Arbeiderpartiet i Vestre Aker bydel å snu. Frp har hele veien vært imot gjenåpning. På Vestre Akers bydelsutvalgs møte i slutten av februar i fjor sørget Høyre, Ap og Frp for å sikre flertall for et vedtak som sier nei til gjenåpning. Partiene MDG, SV og Venstre i bydelsutvalget stemte for gjenåpning. I flertallsvedtaket heter det blant annet:
«Bydel Vestre Aker er imidlertid imot åpning av bekken som i dag ligger under bakken. Bydelen mener en åpning vil kunne forhindre flyten mellom de forskjellige områdene i Hovseterdalen, og samtidig legge hindringer for dagens bruk.»
Bydelsutvalgets flertall pekte på at «Hovseterdalen er også barns skolevei, og vei til arbeid for mange enten til fots eller med sykkel. Det er derfor viktig å ha fokus på sikkerhet i tilknytning til reise til og fra hjem».
Delvis gjenåpning
VAV har utredet en delvis gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom området. Det vil si at eksisterende, nedgravde kulvert beholdes og at bare en del av bekken går i overflaten i dalen. På tilsvarende vis er Hovinbekken delvis gjenåpnet over Hasle, Ensjø og Jordal. Beboere i disse områdene er svært fornøyd med tiltaket. Byplanleggere fra hele Europa har valfartet til området for å studere en gjenåpnet og vellykket, urban bekk.
Årsaken til at gjenåpning og ny park er høyaktuelt i Hovseterdalen, er at vann- og avløpsledningene uansett må rehabiliteres på grunn av gjentakende lekkasjer. Dette medfører omfattende og kostbare gravearbeider, som allerede er i gang.
– Kom galt ut
– Parkprosjektet i Hovseterdalen kom galt ut helt fra starten av, mener Per Østvold, leder i Oslo Elveforum. – Da lokalbefolkningen følte at prosjektet ble tredd nedover hodene på dem, gikk ressurssterke villaeiere på barrikadene og fikk mange med seg.
Per Østvold
– Jeg tror motstanden hadde blitt mindre hvis Bymiljøetaten ikke hadde lagt fram planer om å lage en helt ny park. Mange er fornøyd med å ha en enkel brukspark, og er skeptiske til forslaget om en omfattende parkmessig opparbeiding.
Østvold håper at bystyreflertallet holder fast på bekkeåpning, men foreslår samtidig at selve parkprosjektet reduseres betydelig:
– Alle som har gått langs den gjenåpnede Hovinbekken på Hasle eller gjennom Ensjøbyen, tenker at dette er fint og til stor berikelse for de som bor der. Det kan bli minst like bra i Hovseterdalen – med Mærradalsbekken som bærende og bindende element. Men det meste av den grønne sletta bør kanskje beholdes som den er.
Nå, eller aldri
Østvold tror ikke det blir noen bekkeåpning hvis prosjektet nå legges bort. Hvis det skal graves to ganger, blir kostnadene også doblet. – Det er nå, eller ikke i vår levetid.
Østvold peker på at byrådspartiene A, MDG og SV har forpliktet seg i en felles byrådsplattform til gjenåpning av Oslo 10 hovedvassdrag. Kommuneplanen sier gjenåpning. Byrådet og bystyret må tenke langsiktig og holde fast på sine planer om å gjenåpne lukkede elve- og bekkestrekninger. Vi trenger modige og framsynte politikere.
God miljøpolitikk
– Gjenåpning er god miljø- og klimapolitikk. Det er viktig av hensyn til våtere og ville vær. Det øker det biologiske mangfoldet og bedrer vannkvaliteten. Ikke minst er gjennomgående turveier langs åpne elver og bekker et viktig rekreasjonstilbud til hele Oslos befolkning, sier Østvold.
I samarbeid med elve- og bekkegruppene har Oslo Elveforum sendt et omfattende merknadsbrev datert 24. januar 2021 til Plan- og bygningsetatens forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel.
I merknadsbrevet heter det blant annet:
Oslo kommune må utarbeide en helhetlig plan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger.
Den reviderte versjonen av styringsdokumentet Gjenåpning av elver og bekker bør drøfte hvordan en skal kunne unngå at viktige gjenåpningsprosjekter som ikke lar seg finansiere gjennom utbyggingsavtaler, skyves ut i tid av økonomiske årsaker. Dette gjelder flere av byens vassdrag. Som eksempel nevner vi den manglende gjenåpningen av Alna fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet.
«Parkopprørene» i Nydalen, på Skøyen/Bestumkilen, Hauketo, Ensjø, Vålerenga og flere andre steder, samt det store engasjementet rundt framtidig bruk av Sukkerbiten, viser at det er behov for og krav om mye større parkområder enn det nåværende reguleringsplaner gir grunnlag for.
Vi støtter forslaget om utvidet og styrket vern av Østensjøvannet, og viser spesielt til den nye forvaltningsplanen for området som også foreslår betydelige hensynssoner.
I forslaget til planprogram heter det: «I arbeidet med arealdelen skal det vurderes å gi bestemmelser som sikrer vassdragene.» Etter vår mening er dette for svakt, og langt svakere enn formuleringen i byrådsplattformen: «Byrådet vil ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag.» For å ivareta intensjonen i byrådsplattformen er det også nødvendig at bestemmelsene ikke bare gjelder for nye frittstående bygg, men også for tilbygg (infill) og påbygg (onfill).
Studentene Edda Eline Fuhr, Torbjørn H. Danielsen og Åsa Holsen Fosmark forteller om prosjektet.
Tre studenter ved CityStudio Oslo har laget et studentprosjekt som de har kalt “Bekk to the future” – i et tverrfaglig studieprogram i samarbeid med Oslo kommune. Prosjektet skal hjelpe turgåere til å følge Hovinbekken fra Risløkka og over Økern til Hasle. På denne strekningen går Hovinbekken i kulvert, og mange som går tur langs bekken har problemer med å finne den igjen på den andre siden av Økern.
Prosjektet er utviklet i et samarbeid med Økern Sentrum (Steen & Strøm / Storebrand) og Oslo Elveforum.
Torbjørn viser fram et av de runde, blå skiltene som festes til rekkverk eller stolper med metallstrips.
Vi traff de tre studentene ved Økern t-banestasjon en litt grå og kjølig søndag i desember, men ble raskt smittet av deres entusiasme for å gjenåpne Hovinbekken. Hvordan kom de på ideen om å merke den lukkede delen av bekken?
Hovinbyen mangler en sammenhengdende struktur
– Vi har i flere måneder studert planene for den nye Hovinbyen, forteller Edda, Torbjørn og Åsa. – Og fordi vi har fått låne kontorplass hos Økern Sentrum, og har vandre mye i området, fant vi raskt ut at dette området mangler en sammenhengende struktur. Hovinbekken kan danne strukturen gjennom området, men den går i dag i en kulvert over Økern-området. Det er ingen naturlig turvei langs bekken der den går i kulvert, og bekken er ganske vanskelig å finne igjen på begge sider av Økern-området. Det var dette som satte oss på ideen om å merke en turrute med små, runde og blå metallskilter, samtidig som vi ville sette opp informasjonsplakater. De runde skiltene er festet med metallstrips.
– Hvor lenge skal skiltene stå?
– Vi har fått lov av Bymiljøetaten og Statens Vegvesen til å la skiltene stå i 12 måneder. Deretter må de fjernes. Men de kan gjerne gjenbrukes ved en annen elv eller bekk som trenger merking av turveien.
– Vi har merket oss at noen av skiltene allerede er tagget. Hvem har ansvaret for vedlikeholdet?
– Vi fikk kontakt med Sidsel Andersen i Oslo Elveforum. Hun ble begeistret for prosjektet, og tok initiativ til et samarbeid. Det betyr blant annet at Oslo Elveforum har tatt på seg fjerning av tagging og alminnelig vedlikehold, og skal ta ned alle skiltene etter ett år, forteller Edda Eline, Torbjørn og Åsa.
Sidsel Andersen står ved det første skiltet på Risløkka, like ved kulvertens begynnelse. De blå og runde skiltene er satt opp med jevne mellomrom mellom de to bekkeåpningene på hhv. Risløkka og Hasle.
Over til venstre: Hovinbekken forsvinner inn i en kulvert på Risløkka. Til høyre: Hovinbekken kommer opp i dagen igjen like nord for Hasle t-banestasjon.
Nedenfor kan du se plakatene som er satt opp på Økernområdet.
Vann og avløpsetaten (VAV) har over flere år overvåket vassdragene i Oslo for å se effekten av tiltak på avløpsnettet, miljøtilstanden i resipientene og tilførsler til Oslofjorden.
I november 2020 utga VAV rapporten “Overvåking av Oslos vassdrag 1980 – 2019”, skrevet av overingeniør Terje Wold. Rapporten er en oppsummering av resultatene av det overvåkingsprogrammet som ble utarbeidet av VAV og Oslo helsråd i 1980. Forrige rapport ble laget i 1988.
Rapporten gir en meget nyttig oversikt over miljøtilstanden og utviklingen over tid i de enkelte vassdragene.
NRK skal flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst skal frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealene skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse foreslås fredet. Frognervassdragets Venner krever gjenåpning av Majorstubekken over parkområdet.
Majorstubekken
Tidligere rant det flere mindre bekker sydover fra Øvre Blindern i retning Majorstuen. De dannet etter hvert to bekkeløp som passerte området ved dagens NRK og Marienlyst skole. Bekkene rant sammen like før Suhms gate og Majorstubekken rant videre sydover ved Harald Hårfagres gate, fortsatte forbi Majorstuen stasjonsområde, dreiet mot vest og rant ut i Frognerelven litt nord for Frognerparken. Bekken ble lagt i rør utover 1900-tallet i forbindelse med utbyggingen i området.
Frognervassdragets Venner uttalte seg allerede i mars 2019 om planforslaget, og påpekte at «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo», «Byøkologisk program 2011-2026» og «Strategi for overvannshåndtering 2013-2030» har målsettinger og anbefalinger som gir føringer for en gjenåpning av Majorstubekken.
– Gjenåpning av Majorstubekken bør blir en premiss i arbeidet med bebyggelsesplan og utomhusplan, uttalte Frognervassdragets Venner.
– Bekken er et historisk spor
I et nytt merknadsbrev fra Frognervassdragets Venner datert 27. oktober 2020 uttales at gjenåpning “… vil gavne området som skal bygges ut, menneskene som skal bo og ferdes der og stedets miljøkvaliteter. Bekken er også et historisk spor som knytter an til områdets fortid og egenart. Den sier noe om stedet som del i en større sammenheng, i landskapet som skråner nedover fra Marka og Sognsvann i nord til Frognerkilen i syd.”
Videre heter det: “Et forgrenet nett av bekker og elver har rent sydover gjennom dette landskapet. Åpne deler av dette i dag er bl.a.: Sognsvannsbekken, Risbekken, Skøyenbekken, Gaustadbekken og Frognerelva. Det kalles Frognervassdraget. NRK Marienlyst er en stor og fin tomt, men er samtidig del av et større landskap – med bekker og elver!”
Saksbehandler i Frognervassdragets Venner har vært Unni Eriksen.
