Stamnettprosjektet omfatter den gule delen på kartet. Illustrasjon: Nordre Aker Budstikke.
Arbeidet med å gi Oslo ny reservedrikkevannforsyning er i gang. Det skal bores nye tunneler for vannforsyning gjennom bydelene Nordre Aker, Sagene, Bjerke og Alna.
I et brev til Vann- og avløpsetaten datert 24. august 2020 har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner omfattende merknader til oppstart av planarbeidet.
Alnaelvas Vennr har sendt inn en egen uttalelse datert 24. august. I sitt merknadsbrev foreslår Alnaelvas Venner en gjenåpning av Trosterudbekken, og at det tas hensyn til bekker i Østmarka.
Vi har fått et oppgangssagblad og en planke skåret ved Gjersjøelva av Gjersjøelvfolket. Dette står der Skullerudsaga en gang var, rett nedenfor Sagdammen ved Skullerudkrysset.Ved Rustadsaga – der Solan og Ludvig var sagarbeidere.
På tross av sterke protester fra Oslo Elveforum, Miljøforeningen Akerselvas Venner og en rekke andre organisasjoner vedtok bystyret den 24. juni å godkjenne Avantors planer for et 70 meter høyt bygg på Gullhaug torg i Nydalen, plassert ute i Akerselvas historiske løp og over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Beslutningen er i strid med det byrådets egen tiltredelseserklæring fra i fjor høst, om å «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag».
Byrådets (A, MDG og SV) innstilling ble vedtatt med støtte fra Høyre pluss en uavhengig representant. Partiene Rødt, Venstre Sp, KrF, FrP og FNB stemte alle i mot, men det holdt altså ikke til flertall.
Opposisjonen fremmet en rekke endringsforslag, som alle ble nedstemt. Dette gjaldt blant annet et forslag fra Venstre om rekkefølgekrav eller grunneierbidrag som kan sikre medfinansiering til ny, stor park i Nydalen. Heller ikke et forslag fra Rødt om gjenåpning av kulvertene over Gullgaug torg ble vedtatt.
Are Eriksen, som leder Miljøforeningen Akerselvas Venner, er sterkt skuffet over bystyrets vedtak. – Det planlagte høyhuset er et spennende FutureBuilt-bygg. Men det er et bygg plassert på helt feil sted. Bygget vil blokkere muligheten for å gjenåpne Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg, sier Eriksen.
Fra venstre: Cato, Anker, Trine, Sverre, Arne og Leif (fotograf) deltok i dugnaden.
Ljanselvvassdraget har et spennende elvelandskap som varierer fra rester av enger og beitemarker til dype kløfter med «urskog». Følger du elva, vil du se spor etter møller, sager og kruttverk som ble drevet med elva som drivkraft. Landskapet preges også av en usedvanlig rik flora og et rikt fugle- og dyreliv.
Miljøprosjekt Ljanselva har gjennom årene satset mye på å gi informasjon om alt som kan oppleves på en tur langs elva fra fjorden til marka. Det er gjort ved å montere 8 strategisk plasserte tavler av samme utforming som de vi finner langs de øvrige av Oslo-elvene, og 28 skilter som forteller om planter, dyr, fugler og kulturminner.
Vi skal her vise bilder som ble tatt under en nylig avholdt dugnad. Deltakere på denne dugnaden var Cato, Anker, Trine, Sverre, Arne A., Arne L. og Leif (fotograf).
Over ser du eksempler på informasjonsskilt og -tavler langs elva.
Du vil finne to “stibroer” langs elva. De er laget av våre venner i “Øx-gruppen”.
Det er uvanlig mye rotvelt langs elva. Cato og Arne håndterer saga.
“Urskogen” har fått sitt eget informasjonsskilt.
Utsnitt av ny og flott turvei langs Leirskallen på vestsida av elva.
Den røde stua i skogkanten eies av Oslo kommune, men driftes av Miljøprosjekt Ljanselva. Barnehagebarn fra Bydel Nordstrand er største brukergruppe.
En av de viktigste oppgavene på nesten alle dugnader: Rengjøring av tavler og skilt. De første tavlene ble montert i 2016, og ser like fine ut i dag.
Fra venstre: Leif, Sverre, Arne L., Cato, Anker og Arne A. Trine tok bildet.
— Bystyret bør forkaste planforslaget og tydelig signalisere overfor byrådet at bygget må trekkes tilbake fra elvekulverten i et nytt planforslag, sier Are Eriksen i Miljøforeningen Akerselvas Venner. Foto: Erik Østlyngen
14. mai var bystyrets byutviklingsutvalg på befaring i Nydalen i forbindelse med Avantors plan om å bygge et 70 meters høyhus på Gullhaug torg.
Tross sterke protester fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner, på tross av protestlister og sterke innvendinger fra flere etater har det rødgrønne byrådet valgt å anbefale plansaken, og tar sikte på å få den vedtatt i bystyret før sommerferien.
Hemmelig avtale
Under befaringen fortalte byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG) at de tre rødgrønne byrådspartiene (A, MDG og SV) allerede under byrådsforhandlingene i fjor høst hadde gjort en avtale om å gå for dette høyhuset.
Fra annet hold har vi fått bekreftet at da den rødgrønne byrådserklæringen fikk en formulering om å «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag», ble byrådspartiene enige om at dette løftet ikke skulle gjelde Avantors plan for Gullhaug torgi Nydalen.
Denne avtalen har vært ukjent fram til nå. Om det er gjort unntak også for andre byggeprosjekter innenfor den byggefrie 20 metersgrensa, er ikke kjent.
De tre rødgrønne byrådspartiene har ikke flertall i bystyret, og vil trenge støtte enten fra Rødt eller fra ett eller flere av de borgerlige partiene.
Plassert på feil sted
Are Eriksen, som leder Miljøforeningen Akerselvas Venner, sa under befaringen i dag at det planlagte høyhuset er et spennende FutureBuilt-bygg.
– Men det er et bygg plassert på helt feil sted. Bygget vil blokkere muligheten for å gjenåpne Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg, sa Eriksen.
Are Eriksen minnet forsamlingen om at vi har en kommuneplan som tilsier et byggefritt belte på minimum 20 meter langs Akerselva, og en fersk rødgrønn byrådserklæring som lover at byrådet ikke vil tillate nye bygg som plasseres innenfor en 20-metersgrensa langs våre hovedvassdrag.
På tross av dette anbefaler det rødgrønne byrådet utrolig nok å plassere et 70 meter høyt bygg delvis over den trange kulverten som Akerselva ble presset inn i på Gullhaug torg på 1950-tallet.
— Selv om tunge instanser som NVE, VAV og BYM har anbefalt å trekke bygget 20 meter tilbake fra elva, og advart sterkt mot å bygge så nær elvekulverten som planforslaget legger opp til, har vi likevel ingen illusjoner om at bygget vil bli trukket 20 meter tilbake fra elva. Men hver eneste meter vil bety mye når Akerselva skal gjenåpnes over Gullhaug torg, sa Eriksen.
– Lytt til våre motargumenter!
I et brev til bystyrets byutviklingsutvalg datert 12. mai 2020 ber Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner byutviklingsutvalget om å lytte til foreningenes motargumenter til det nye planforslaget for Gullhaug Torg 2 A.
— Bystyret bør forkaste planforslaget og tydelig signalisere overfor byrådet at bygget må trekkes tilbake fra elvekulverten i et nytt planforslag, sier Are Eriksen.
Det er korrekt at høyhuset er litt lavere enn i gjeldende regulering fra 2010, men kun sju meter lavere. Til gjengjeld er høyhusets fotavtrykk på torget økt fra 120 kvm i gjeldende regulering til 1 000 kvm i planforslaget. Høyhusets bruksareal er samtidig økt fra 2 500 kvm til 10 000 kvm. Gjeldende regulering tillater også en bygning med et bruksareal på 300 kvm, med en frihøyde på 5 meter ned til torget og kulverten for Akerselva under bygningen, og en paviljong med et bruksareal på 1 300 kvm og et fotavtrykk på 500 kvm.
Tre ganger så stort byggevolum
Samlet fotavtrykk på Gullhaug torg med gjeldende regulering er 620 kvm. Planforslagets fotavtrykk på torget er over 60 % større. Samlet bruksareal som skal plasseres på Gullhaug torg, er 4 100 kvm i gjeldende regulering. Planforslagets bruksareal som skal plasseres på det samme torget, er to og en halv gang så stort. I det nye planforslaget er etasjehøydene dessuten økt sammenholdt med dagens regulering. Bygningsvolumet som skal plasseres på torget, blir dermed tre ganger så stort som i gjeldende regulering.
Avantors Illustrasjon under viser hvor slankt høyhuset er i gjeldende regulering. Det nye planforslagets høyhus vil stjele store deler av torgarealet på denne illustrasjonen.
Bilene på torget skulle vært fjernet for 10 år siden
Line Oma gjør et stort nummer av at dagens parkeringsplass på Gullhaug torg omgjøres til et offentlig, bilfritt byrom. Denne parkeringsplassen, som Avantors høyhus vil beslaglegge det aller meste av, er allerede regulert til bilfritt område, og forutsatt å være tilgjengelig for allmenheten.
§ 5 i reguleringsbestemmelsene fra 2010 stiller krav om at det nye torget «skal opparbeides med helhetlig dekke av god kvalitet slik at eksisterende og foreslått nytt torg samlet fremstår likt i materialbruk og detaljering. Det tillates ikke varige bygningsmessige konstruksjoner på torget. Torgets utforming skal ivareta behov for sitteplasser, rekreasjon, sykkelparkering og lek. Det tillates ikke parkering på torget.»
Her har kommunen forsømt seg: 10 år etter at reguleringsplanen ble vedtatt har kommunen fortsatt ikke satt en stopper for parkeringen på Gullhaug torg.
Et altfor lite torg gjøres enda mindre
Ved bystyrets behandling av gjeldende reguleringsplan i 2010 stemte Arbeiderpartiet, i tråd med vårt syn, imot enhver form for utbygging på Gullhaug torg, med den begrunnelse at «Gullhaug torg bedre kan utvikles til en viktig møteplass for Nydalen og bydelens beboere hvis området på begge sider av Nydalsveien defineres som torg- og møteplass». Nå anbefaler Line Oma fra Arbeiderpartiet å gjøre torget betydelig mindre enn det Arbeiderpartiet mente var altfor lite i 2010. Forstå det den som kan!
Høyhuset i Avantors nye planforslag går helt ut i Nydalsveien. De arealene nord for Nydalsveien som ikke er avsatt til oppholdsarealer for boligene i høyhuset, er så smale at de i all hovedsak vil fungere som gang- og sykkelforbindelser, ikke torgarealer for opphold. For at forbindelsene skal bli brede nok, lukkes til og med 85 kvm av Akerselva som i dag er åpen. Det er dette Avantor, med hjelp av Plan- og bygningsetaten, har forsøkt å kamuflere som et tiltak som skal bedre tilgangen til elva. Dette agnet har det rødgrønne byrådet og Line Oma bitt på, og slukt rått.
Line Oma har imidlertid ett poeng: I det nye planforslaget stenges Nydalsveien over Gullhaug bru, og veien gjøres om til torgareal. Dette er et strålende tiltak. I gjeldende regulering er det kun krav om at Nydalsveien «skal utformes med samme visuelle uttrykk [og] samme materiale som torgflaten for øvrig». Men det er da ikke nødvendig å tillate Avantor å bygge 10 000 kvm på den nordre delen av Gullhaug torg for å stenge en vei for biltrafikk!
Høyhuset plasseres ute i Akerselvas historiske løp
Dersom Vårt Oslo gjengir Line Oma korrekt, så hevder hun at høyhuset i gjeldende regulering ligger «delvis i elva», mens høyhuset i det nye planforslaget er «trukket unna elveløpet». Det motsatte er tilfellet.
I planforslaget bygges høyhuset ute i Akerselvas historiske løp, fundamenteres 0,5 meter fra den trange kulverten som Akerselva ble presset inn i da den 20–30 meter brede elva ble lukket over Gullhaug torg i 1956. Høyhusets kjeller skal bygges 1,0 meter fra kulvertveggen, og høyhuset skal krage langt ut over den smale kulverten helt nede på bakkeplan. I gjeldende regulering ligger ingen deler av høyhuset nærmere dagens elvekulvert enn 8 meter.
Gjenåpning av Akerselva i fremtiden
Line Oma gjør et poeng av at «det vil være mulig å åpne Akerselva en gang i framtiden» med høyhusets plassering i planforslaget. Hun sier ingenting om med hvilken bredde eller med hvilken elvetrasé.
Med Avantors planforslag kan Akerselva en gang i fremtiden gjenåpnes i elvas historiske løp i en bredde på 6–8 meter forbi høyhuset, men da mister beboerne i høyhuset alt regulert uteareal på bakkeplan.
Dersom elveløpet legges radikalt om slik at det ikke lenger går over Gullhaug torg, er det mulig å åpne hele det lukkede partiet av Akerselva i Nydalen allerede i dag, selv med høyhusets foreslåtte plassering: i en bredde på ca. 4 meter mellom Redskapsfabrikken og Riksteatret. Men da forsvinner turveien langs elva.
Flomproblematikken tilsier gjenåpning nå
I planforslaget foreslås det å senke denne delen av turveien og benytte turveitraseen som flomvei. Dagens elvekulvert under Riksteatret og Gullhaug torg har nemlig ikke kapasitet til å håndtere en ekstremflom. Tverrsnittet i elvekulverten er faktisk 30 % mindre over Gullhaug torg enn rett ovenfor. Der hvor høyhuset skal plasseres over elvekulverten helt nede på bakkeplan, er kulvertens innvendige tverrsnitt kun 19–20 kvm. Rett oppstrøms er dette tverrsnittet 27–28 kvm. Til sammenligning er tverrsnittet for Akerselvas kulvert under sporområdet på Oslo S, dvs. på strekningen fra Vaterlandsparken til Operaen, hele 68 kvm.
Det beste flomsikringstiltaket som kan gjøres i Nydalen, er følgelig å gjenåpne Akerselva over Gullhaug torg.
En miljøskandale av nasjonalt format
Et FutureBuilt-forbildeprosjekt som ikke tar flomproblematikken på alvor, og ikke forholder seg til den statlig initierte kommunedelplanen for Akerselva miljøpark, er ikke noe forbildeprosjekt, uansett hvor mange miljøkvaliteter prosjektet ellers måtte ha.
Det er en miljøskandale av nasjonalt format å plassere et høyhus ute i Akerselvas historiske løp!
Avantors planlagte høyhus på Gullhaug torg. Illustrasjon: Snøhetta AS.
Tirsdag 7. april i den stille påskeuka skal byrådet strø sand på en reguleringssak for Gullhaug torg i Nydalen. Nydalens store eier, Avantor AS, ønsker å bygge et høyhus på 70 meter (18 etasjer) med næringslokaler og ca. 41 leiligheter. Arkitekten er Snøhetta AS, og prosjektet er et såkalt FutureBuilt-forbildeprosjekt.
Hva er galt med dette prosjektet? Ikke bygget som sådant. Det blir helt sikkert miljøvennlig og bra – isolert sett. Vi ser heller ingen grunn til å bebreide Avantor AS for at de ønsker å tjene penger på å bygge et førtitalls dyre leiligheter som vil få en bokstavelig talt svimlende utsikt ut over Oslo og Oslofjorden. Eiendomsselskapers «natur» er tross alt å bygge og tjene penger.
Det som er veldig galt med dette prosjektet, og som gjør det til en rødgrønn miljøskandale, er at høyhuset bygges ute i Akerselvas historiske løp.
Allerede helt nede på bakkeplan vil høyhuset krage 4 meter ut over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Kulverten har ikke kapasitet til å håndtere en storflom ettersom tverrsnittet i kulverten er 30 prosent mindre over Gullhaug torg enn rett ovenfor. Av flomsikringshensyn bør derfor kulverten åpnes over Gullhaug torg. Bystyret må ikke tillate Avantor å bygge over kulverten.
Byggets kjeller skal plasseres ute i det tidligere elveløpet og kun én meter fra dagens kulvert for Akerselva. Dette umuliggjør en framtidig gjenåpning av Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg.
En bygning kan ikke isoleres fra den tomta den ligger på. Sted og bygg er en helhet. Å vise til at dette blir et ikonisk miljøbygg kan ikke legitimere å bygge over Akerselva og frata byen muligheten til gjenåpning.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner demonstrerte i fjor mot Avantors byggeplaner.
Plasseringen av høyhuset er i strid med kommuneplanens retningslinje i §13.3 Vassdrag om at det ikke bør bygges innenfor en 20 meter bred sone langs elvene i Oslo. Den er også i strid med den rødgrønne byrådserklæringen fra i fjor høst, hvor byrådet lovte å «ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag». Noen vil også huske at byrådet lovte å «styrke vernet av Akerselva miljøpark». Den rødgrønne byrådserklæringen er altså ikke verdt papiret den er skrevet på, når mektige næringsinteresser presser på.
Som et slags plaster på såret foreslår byrådet et stort sammenhengende offentlig torg som omfatter dagens Gullhaug torg, gategrunn rundt det foreslåtte høyhuset og Gullhaug bru. Men realiteten er noe annet. Realiteten er at planforslaget tillater nedbygging av det arealet som skulle være en åpen og tilgjengelig møteplass for alle. Og er det noe som denne delen av Nydalen mangler, så er det dette: åpne, gode møteplasser.
Det som er ekstra trist med denne reguleringssaken, er at den føyer seg inn i en lang rekke med saker hvor mektige entreprenører og eiendomsselskaper har fått lov til å bygge innenfor 20- og 12-metersgrensene langs Oslos elver og bekker. Det er våre felles friområder de stjeler av, når de bygger ned elvebreddene. Like viktig er det at vi trenger åpne elver og bekker og brede kantsoner for å takle våtere og villere vær. Og Oslos økende befolkning trenger flere friområder, ikke færre.
For et år siden demonstrerte en stor gruppe elvevenner på Gullhaug torg under parolen «La elva leve!». Det var en kraftfull markering av motstanden mot planene om et høyhus på stedet. På grunn av koronatiltakene er vi nå forhindret fra å lage en mye større demonstrasjon.
Alle elvevenner bør være opptatt av det prinsipielle i denne saken: Bit for bit undergraves den historisk viktige kommunedelplanen for Akerselva miljøpark som skulle sikre Akerselva, og industriminnene og grøntområdene langs elva, for framtidige generasjoner. Vi kan ikke tillate dette. Akerselva er vårt felles arvesølv!
Høyhuset på Gullhaug torg – hvis det får flertall i bystyret – vil i årtier framover stå der som et miljøpolitisk skandaletårn og en påminnelse om brutte rødgrønne valgløfter.
Per Østvold, leder for Oslo Elveforum Are Eriksen, leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner
Eivind Bødtker står ved gjerdet som stenger turstien ved Hoffselven.
Fylkesmannen har gitt Hoffselvens Venner og Bymiljøetaten medhold i et krav om å fjerne skilt og stengsel ved Hovfaret 13 på Skøyen. Det er grunneier, Urbania Eiendom på vegne av Hovfaret 13 AS, som har stengt av turstien langs elven med forbudsskilt og gjerde.
Eivind Bødtker, leder for Hoffselvens Venner, forteller at foreningen tok saken opp med Bymiljøetaten allerede tidlig i 2018 Det har altså tatt to år før man har klart å få til en endelig avgjørelse. Forhåpentligvis er dette siste skritt i saken, slik at gjerdet tas ned.
— Uakseptabelt å ta seg til rette
— Det er uakseptabelt at private eiere tar seg til rette og stenger av en tursti langs elven som har vært i bruk i årtier, sier Bødtker. Han er svært fornøyd med Fylkesmannens vedtak, og forventer at gjerde og skilt blir fjernet straks.
Etter klage fra Hoffselvens Venner
anmodet Bymiljøetaten i januar 2019 Hovfaret 13 AS om en redegjørelse for
«oppføring av privatiserende tiltak i utmark på eiendommen». Bymiljøetaten fulgte dette opp i mai 2019. Urbania
Eiendom AS ble pålagt å fjerne gjerder og skilt som stengte av gangstien ved
Hoffselven. Grunneier fikk en frist til 1. juni 2019. Dersom stengslene ikke ble
fjernet innen denne dato ville det påløpe en tvangsmulkt på kr 1000 per
virkedag, som ville bli økt til kr. 2000 pr. virkedag fra august 2019, og
deretter til kr. 4000 fra september 2019.
Vedtaket i Bymiljøetaten ble påklaget
av Hovfaret 13 AS den 22.5.2019. Bymiljøetaten avviste klagen, men brukte 5
måneder på å behandle saken før de sendte saken til Fylkesmannen som igjen
brukte 5 måneder på å komme med sin avgjørelse. Sen saksbehandling har med
andre ord bidratt til å skape frustrasjon.
Stenger for almenhetens ferdselsrett
I vedtaket datert 27. mars 2020 uttaler
Fylkesmannen at «Oppførte gjerder og skilt stenger for almenhetens ferdselsrett
langs elven. Vi kan ikke se at grunneier har en akseptabel interesse i det,
sett i lys av at ferdselsretten ikke hindrer eller vanskeliggjør bruken av
kontorbygget. Tiltakene som stenger for ferdsel, er ikke tilstrekkelig
nødvendig for eiendommens bruk. Fylkesmannen mener derfor at hensynet til
almenhetens ferdsel veier tyngre enn grunneiers interesser i å stenge for
ferdselen.
Fylkesmannen konkluderer i likhet med
kommunen med at oppførte gjerder på tvers av sti og skilt er i strid med
forbudet i fril. § 13 første ledd. Kommunens pålegg om fjerning av gjerder og
skilt er i samsvar med fril. § 40 annet ledd.»
Ny frist
Fylkesmannens konklusjon er at kommunens
vedtak fra mai 2019 stadfestes, dog slik at det skal fastsettes ny dato for
iverksettelsen. Ny frist for fjerning av skilt og gjerde og tidspunkt for når tvangsmulktene
begynner å løpe, fastsettes av Bymiljøetaten.
Vedtaket er endelig og kan ikke
påklages videre, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
